Av Ingvild Lemme Kristiansen, administrerende direktør, Stendi:

Inge Degnepoll fra Vestland Ap skriver i et innlegg i Fjordabladet 29. august om mistillit til medarbeidere i offentlig sektor fra høyresiden i politikken. Politikerne skal få svare for seg selv, men Degnepoll nevner også Stendi i kommentaren, med det retoriske spørsmålet «Du kan jo sjølv prøve å sjekke kven som eig Stendi». Det vil jeg gjerne svare på, som administrerende direktør i Stendi.

Er det egentlig så vanskelig å finn ut hvem som eier et børsnotert selskap? Noen vil nok si det er ganske lett å finne ut hvem som eier Stendi – via vår nettside. Der vil den som er interessert se at Stendi er eid av det nordiske konsernet Ambea, som har 31 000 medarbeidere i Sverige, Norge og Danmark, og ca. 450 kommuner som oppdragsgivere. Ambea er børsnotert på Stockholms børs, og på nettsiden finner du oversikten over største eiere. Og ja, noen av investorene er hjemmehørende i Luxembourg, som er et land i EU, men også definert som skatteparadis. Som aksjeselskap kan man ikke velge hvem som investerer i selskapet. Det vi konsentrerer oss om er å levere omsorgstjenester av høy kvalitet, og sørge for at vi hele tiden er innovative, og har en sunn økonomi. Men det er heller ikke en sektor med superprofitt. Velferdstjenesteutvalget har slått fast at gjennomsnittlig driftsmargin i vår sektor er på moderate 5,3 prosent.

Er det riktig at alt er godt ivaretatt i offentlig regi alene, Degnepoll? Degnepoll skriver også at debatten om private i velferden dreier seg om at næringslivet skal overta oppgaver som «allereie er ivaretatt i offentlig regi…». Da er det på sin plass å påpeke at Stendi alene i Vestland fylke har ni avdelinger innen barnevern med plass til 18 barn/ungdommer og 18 boliger for heldøgns omsorg, som ivaretar ca. 40 innbyggere. Vi tror det ville blitt vanskelig å ivareta disse for mange kommuner, om vi plutselig forsvant.

Vi ønsker faktisk å bidra til god velferd for innbyggere i landet med behov for de tjenestene vi tilbyr – til kommunene som er våre oppdragsgivere. For mange små kommuner i Norge er det utfordrende å ivareta personer med store behov for oppfølging og støtte i egen regi, når et slikt behov plutselig oppstår. Ved å være landsdekkende og ha medarbeidere med lang erfaring, spesialkompetanse og stort engasjement for de som mottar tjenester, kan vi bistå kommuner med å løse deres utfordringer.

Er det virkelig bare i andre deler av næringslivet det er behov for innovasjon? Degnepoll skriver at det er «sterkt behov for innovasjon og nyskaping i næringslivet» og er tydelig på at det er alt annet enn leverandører innen helse og velferd. Det er overraskende at man ikke ser behov for innovasjon og nyskaping i en sektor som alle er enige om at står overfor store utfordringer i tiden fremover, med flere eldre og mangel på medarbeidere. For å nevne noe. Mange av våre medarbeidere har erfaring fra det offentlige. Og tro det eller ei, mange har helt bevisst valgt en arbeidsgiver de opplever som mer fremoverlent og fleksibel. De har akkurat like stort engasjement for å tilby omsorg med høy kvalitet og mest mulig medbestemmelse for den enkelte omsorgsmottaker. Både arbeidstakere og omsorgsmottakere setter pris på at det finnes en valgfrihet, som nettopp den gode velferdsmiksen vi har lang tradisjon for i Norge, innebærer.

Godt valg, bruk stemmeretten!