Av Torkel Karoliussen, fritidsgjest i Hoddevik i over 20 år:

Når leder i Hoddevik velforening bruker begrepet «massiv støtte» om oppslutningen rundt bygging av gatelys i naturperlen ytterst på Stadlandet, kan jeg ikke unngå at tankene går til den nordnorske humoristen Arthur «Oluf» Arntsens utsagn om at hvis det ikke kom apotek til Likkjevika skulle millioner komme til å dø.

Det som først og fremst kan beskrives som massivt i Hoddevika, er naturen. Videre er det til tider relativt massiv turisttrafikk til den lille bukta ytterst i havgapet - nettopp på grunn av naturforholdene.

Fraflyttingen kan kanskje også, lik i en rekke kystbygder i landsdelen representert av nevnte humorist, sies å ha vært massiv. Hoddevik hadde en gang både skole, fotballag, melkeproduksjon og matbutikk. I dag er det rundt ti bofaste her, og gjennomsnittsalderen tilsier at befolkningsutviklingen fortsetter å følge grafen.

Når det gjelder den massive turiststrømmen, så er denne i all hovedsak konsentrert til det lyse sommerhalvåret. Ved ferie og fine værforhold kan både campingplassen og den nye, store, asfalterte parkeringsplassen i strandsonen være fylt opp av kjøretøyene til langt flere mennesker enn det septiktanken til det kommunale toalettet er dimensjonert for – med de overrennende, uhygieniske følgene som da direkte kan sanses via nese og øyne.

Etter hvert som vinterstormene nærmer seg, forsvinner turistene sakte, men sikkert. Og som solen forsvinner helt bak fjellene for en periode av året, stenger også de største turistvirksomhetene fram til det igjen nærmer seg årets lyseste dager.

Tilbake i mørket sitter et lite antall innbyggere og ønsker seg gatelys. Men ikke alle!

Argumentene mot gatelys er flere. De handler om kostnad versus nytte, negative konsekvenser for natur og dyreliv, om forringing av natur- og kulturlandskap og om lysforurensning.

For turistproduktet Hoddevik er det også negative konsekvenser. Det er den naturlige, urørte, vakre og rå naturen vi kommer til Hoddevika fra hele verden for å oppleve.

Å kunne gå ut og se stjernene, konturene av fjellene og lysskimtet fra under horisonten ute i havet er en del av opplevelsen. 50 nye lyktestolper – én hver 27,5 meter, langs jordene ned mot den ikoniske stranden – er ikke det turistene ønsker seg i dagslys heller.

Argumentet for gatelys hevdes å være trafikksikkerhet. Hvis det ikke kommer gatelys i Hoddevika, som ikke engang har gjennomfartsvei, hvor stor er egentlig risikoen?

Trafikken er liten på den tiden av året og døgnet hvor det er mørkt, og det hele dreier seg om den siste drøye kilometeren av blindvei som går gjennom flere gårdstun, så farten burde være lav. Det bor ingen personer under 50 år i bygda, og det er ingen skole eller barnehage her. Foreligger den en trafikksikkerhetsvurdering som konkluderer med at det bør prioriteres en stor mengde offentlige midler til dette framfor andre trafikksikkerhetstiltak i fylket?

Det har så vidt jeg vet ikke skjedd noen påkjørsler i mørket her. Det har det derimot på lyseste sommeren, når barn leker og springer gjennom gårdstunene til langt på lyse kvelden. Tiltak for å senke farten ville definitivt være det mest effektive når det kommer til trafikksikkerhet.

Når det er vedtatt å gjennomføre pilotprosjekt med solcelledrevet veglysanlegg i Hoddevika må det være noe som har gått galt ett eller flere steder i saksgangen, men enda kan skaden avverges.

Hoddevika, utvalgt som del av Norges mest verdifulle kulturlandskap, er kanskje det siste stedet hvor ny teknologi burde bygges og testes ut – med mindre denne teknologien handler nettopp om å bevare stedets unike egenskaper – og selvfølgelig ikke bidrar til det motsatte.