Fire stortingsrepresentantar frå Venstre kom i juni med «Representantforslag om obligatorisk ID-merking av kattar» . Der blir det teke til orde for at regjeringa legg fram forslag om å innføre obligatorisk ID-merking av kattar og sikrar at innføring av obligatorisk ID-merking av hund trer i kraft så fort som mogleg.

Då høyringsfristen gjekk ut tysdag, var det komme inn 18 skriftlege høyringsfråsegner. Saksordførar Geir Jørgensen (R) seier høyringsinnspela og forslaget no går til ordinær komitébehandling.

– Så langt eg ser, er alle dei som har gitt sitt syn i saka, positive til forslaget, seier han til NTB.

50.000 villkattar

Ifølgje Mattilsynet er det rundt 800.000 kattar i Noreg, og 50.000 er forvilla og heimlause.

– Det finst ingen god metode i dag for å finne eller ansvarleggjere eigar viss ein finn ein død eller påkøyrd katt. Reint forvaltingsmessig er det også tidvis eit problem at villkattar formeirar seg – skal kattane ein finn, blir avliva, eller er det nokon som eig dei? Så dette forslaget, om det blir vedteke, vil gjere slikt mykje enklare, seier Jørgensen.

Noreg har allereie eit ID-register som fungerer ganske bra. DyreID er eigd av Den norske veterinærforeining og har nærare 900.000 registrerte hundar og kattar. I «Kjæledyrrapporten 2022» blir det anslått at over 95 prosent av alle kvalpar og over 80 prosent av alle kattungar blir ID-merket og registrert. Men altså ikkje alle.

– Mange kattar blir dumpa eller kjem bort frå heimen sin kvart år, særleg i tilknyting til feriar. Dyrevelferda for heimlause dyr er som regel svært dårleg, påpeikar Veterinærforeninga og meiner at obligatorisk ID-merking kan førebyggje «dumping» av kattar, gi betre moglegheiter for politiet til å handtere lovbrot knytt til dyr, styrkje dyrevelferda og identifisere smittsame sjukdommar på tidleg stadium.

På høg tid

– Obligatorisk ID merking av hund og katt er ei viktig sak som veterinærar i Noreg, uavhengig arbeidsplassen sin, og Veterinærforeningen, har fremja fleire gonger og teke til orde for at bør innførast og forskriftsfestast, skriv Veterinærforeningen i innspelet sitt. Dei påpeikar at allereie for 25 år sidan kom ein rapport som drøfta dyrevernproblematikk, og dessutan helse- og miljømessige aspekt knytt til forvilla kattar.

Næringskomiteen har no fire veker på seg til å levere innstilling. Deretter skal forslaget etter planen behandlast 9. januar 2024.

Samtidig som høyringsfristen går ut, fortel Veterinærinstituttet til NTB at det er inngått eit samarbeid med DyreID og veterinærane.

Noreg i front

Gjennom DyreID har Veterinærforeningen oppretta databasen Pyramidion der diagnosar som blir stilte av norske veterinærar, blir lagra. Databasen har no 7,5 millionar diagnosar registrert og får over 100.000 diagnosar i månaden. Noreg er det første landet i verda med eit slikt register.

Det nye samarbeidet med Veterinærinstituttet gjer at instituttet på vegner av Mattilsynet kan følgje med på norske kjæledyr og helsestatusen deira. Veterinærinstituttet fungerer her som beredskapsinstitusjon. Ved å overvake helsestatusen til norske dyr, håpar dei å hindre truslar mot helsa til dyr, fisk og menneske.

– At vi no får høvet til å ha fingeren på pulsen til populasjonen av kjæledyr i Noreg, og ha tilgang til kva diagnosar som blir stilte ved veterinærkontora der ute, blir uvurderleg for det vidare arbeidet vårt med sjukdomsovervaking, forsking og kompetanseheving, seier seniorforskar i epidemiologi ved Veterinærinstituttet Cecilia Wolff i ein e-post til NTB.

(©NPK)