Statsbudsjettet 2019

Midlar til ny Skipenes bru

I forslaget til statsbudsjett ligg det som venta inne midlar til ny Skipenes bru, men det er ikkje sett av midlar til vidare arbeid med å førebu bygging av Stad skipstunnel.
Nyhende

Her er litt av innhaldet som vedkjem Sogn og Fjordane:


*E39 Skipenes bru, Eid kommune

Det er satt av midler til å bygge ny Skipenes bru.        

*E39 Bjørset – Skei, Jølster kommune

Prosjektet omfatter utviding av eksisterende vei til 8,5 meter veibredde og utretting av svinger. Fra Bjørset til Indre Årdal er det planlagt ekstra bred skulder for myke trafikanter, og fra Indre Årdal til Skei er det planlagt gang- og sykkelvei. Prosjektet omfatter også utbedring av et skredpunkt. Anleggsarbeidene startet i mars 2017, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i juni 2019. Det er lagt opp til å bruke 174 millioner kroner på prosjektet i 2019.        

*E39 Tunnel- og brufornyelse og -utbedring, Bergen, Lindås, Masfjorden, Gulen og Meland kommuner

Det prioriteres midler til å starte utbedringen av Fløyfjell-, Eikefet-, Jernfjell- og Skrikebergtunnelene og videreføre utbedringen av Masfjord-, Matreberg-, Trodals- og Munkebotntunnelene i Hordaland og Sogn og Fjordane. Det prioriteres også midler til å videreføre arbeidene med å utbedre Nordhordlandsbrua på E39.        

*E39/fv. 609 Askvollkrysset, Førde kommune

Det er satt av midler til å bygge om Askvollkrysset i Førde, som en del av Førdepakken.        

*E16 Borgund, Lærdal- og Seltatunnelene, Lærdal og Aurland kommuner

Under fornying settes det av midler til å starte opp arbeidene med utbedring av Borgund-, Lærdal- og Seltatunnelene på E16.        

◾E16 Gudvanga- og Flenjatunnelene, Aurland kommune

Prosjektet er en del av det nasjonale programmet for rehabilitering av tunneler ut fra kravene i tunnelsikkerhetsforskriften. Prosjektet omfatter en rekke tiltak for å ivareta krav i tunnelsikkerhetsforskriften i Gudvanga- og Flenjatunnelene. Det gjennomføres omfattende tiltak i begge tunnelene, som har en samlet tunnellengde på om lag 16,5 kilometer. Tiltakene omfatter blant annet utskifting av vifter og belysning, montering av ledelys/rømningslys, nødstasjoner med telefon og brannslukkere, system for håndtering av brannfarlig væske og nye bommer. Prosjektet hadde et kostnadsoverslag på om lag 388 millioner kroner da det ble startet opp i august 2016. Prosjektet åpnes for trafikk i 2020. Det settes av 221 millioner kroner i 2019.        

◾Rv. 13 Vik–Vangsnes, Vik kommune

Strekningen mellom Vik og Vangsnes er svært utsatt for skred. Det er registrert 134 skred i perioden 1986–2012. Prosjektet omfatter bygging av om lag 3,7 kilometer ny vei inkludert en om lag 3 kilometer lang tunnel på den mest skredutsatte delen av strekningen. Anleggsarbeidene startet i november 2017, og prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2020. Det er lagt opp til å bruke 205 millioner kroner på prosjektet i 2019.

◾Rv. 5 Kjøsnesfjorden, Jølster kommune

Rv. 5 langs Kjøsnesfjorden er svært skredutsatt. Til tross for at det er utført sikringstiltak på strekningen tidligere, er fortsatt enkelte partier svært utsatt for skred. Prosjektet omfatter bygging av en om lag 6,5 kilometer lang tunnel i tilknytning til den eksisterende Støylsnestunnelen frem til tettstedet Kjøsnes. På Kjøsnes blir det bygd om lag 350 meter vei fra tunnelåpningen og frem til eksisterende rv. 5. Eksisterende rv. 5 på strekningen blir brukt som gang- og sykkelvei i sommerhalvåret, og blir stengt i vinterhalvåret. Det er lagt opp til å bruke 120 millioner kroner på prosjektet i 2019.        

◾Rv. 5 Mannheller ferjekai, Sogndal kommune

Det settes også av midler til å videreføre utbedringen av Mannheller ferjekai på rv. 5 for å legge til rette for nye ferjer.        

◾Rv. 5

Det settes av midler til tiltak mot utforkjøring og til forsterket midtoppmerking på rv. 5.

◾TT-ordningen - tilrettelagt transport for funksjonshemmede

Staten har etablert en tilskuddsordning for fylkeskommunene for et utvidet TT-tilbud som gir brukere med særlige behov, fortrinnsvis rullestolbrukere og blinde/svaksynte, rett til 200 enkeltreiser i året. I budsjettet for 2019 har regjeringen foreslått å bevilge 139,2 millioner kroner til ordningen, hvor nå åtte fylker er omfattet, inkludert Sogn og Fjordane. Midlene fordeles etter søknad fra fylkeskommunene.

Luftfart       

◾Kjøp av innenlandske flyruter

I budsjettforslaget er det satt av 717,4 millioner kroner til kjøp av innenlandske flyruter. Samferdselsdepartementet inngikk i 2015 kontrakter for ruteflyging på følgende ruter i Sogn og Fjordane for perioden 1. april 2016 – 31. mars 2020:

Førde – Oslo og Førde – Bergen

Sogndal – Oslo og Sogndal – Bergen

Sandane – Oslo og Sandane – Bergen.

◾I 2019 vil Samferdselsdepartementet inngå nye kontrakter om drift av regionale ruteflyginger i Sør-Norge med oppstart 1. april 2020.

Kyst       

◾Tilskudd til kommunale fiskerihavneanlegg

Regjeringen foreslår å bevilge 42,0 millioner til å delfinansiere kommunale fiskerihavneanlegg etter søknad. Bevilgningen inkluderer også 10 millioner kroner for ferdigprosjektering av fiskerihavnetiltak. Midlene på 10 millioner kroner er rettet mot kommuner og fylkeskommuner for prosjekter som ligger inne i Nasjonal transportplan for 2018-2029.

Det er satt av tilskuddsmidler til følgende kommunale anlegg i Sogn og Fjordane: 

Herlandsvik fiskerihavn – utdypning (Askvoll kommune).

◾Kystruten Bergen-Kirkenes

Staten kjøper sjøtransporttjenester på strekningen Bergen – Kirkenes. Dette for å sikre et tilfredsstillende transporttilbud for passasjerer som reiser lokalt eller regionalt fra havn til havn, og godstransport mellom Tromsø og Kirkenes. Gjeldende avtale med Hurtigruten AS gjelder for perioden 2012-2019. Det bevilges 725,1 millioner kroner til drift av kystruten i 2019. Staten har opsjon til å forlenge avtalen med Hurtigruten AS med ett år, og vil løse ut denne. Samferdselsdepartementet har gjennomført konkurranse om å levere sjøtransporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes, og tjenesten blir videreført med daglige, helårlige og gjennomgående seilinger også etter 2020. Hurtigruten AS og Havila Holding AS er tildelt avtaler om å levere kystrutetjenestene fra 1. januar 2021.


Elektronisk kommunikasjon (Ekom)       

◾Tilskudd til bredbåndsutbygging

Regjeringen foreslår å bevilge om lag 100 millioner kroner til tilskudd til bredbåndsutbygging, som vil fordeles mellom fylkene. Midlene vil sikre et nytt eller forbedret bredbåndstilbud til flere tusen husstander. Siden 2014 har tilskudd til bredbånd sørget for slikt tilbud til over 40 000 husstander.        


◾Telesikkerhet og teleberedskap

Regjeringen foreslår å bevilge over 180 millioner kroner til telesikkerhet og teleberedskap, som blant annet går til forsterket ekom i utvalgte kommuner. De siste fem årene har til sammen over 30 kommuner fått midler til forsterket ekom, som sikrer kommunikasjon ved hendelser, for eksempel langvarig strømbortfall som følge av ekstremvær. Nye kommuner vil få forsterket ekom i 2019. I tillegg til dette bevilges det penger til blant annet pilot for alternativt kjernenett for å bidra til flere nett som knytter forbindelser over lange avstander regionalt eller nasjonalt i Norge og tilrettelegging for fiberkabler til utlandet.  

Post       

◾Statlig kjøp av post- og banktjenester

Regjeringen foreslår å bevilge over 600 millioner kroner til kjøp av post- og banktjenester i 2019. Midlene går til postomdeling fem dager i uken i hele landet, banktjenester i landpostnettet, lørdagsomdeling av aviser i distriktene og gratis blindeskriftsendinger.

Helse

◾Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 48 millioner kroner til gjennomføring av Leve hele livet i 2019. Målet med reformen er at eldre kan mestre livet lenger og ha en trygg og aktiv alderdom. Reformen handler om det som ofte svikter i tilbudet til eldre: mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenesten. Det handler også om å utvikle et mer aldersvennlig Norge.

◾Det skal opprettes et regionalt støtteapparat, som blant annet skal drive nettverksarbeid og bistå kommunene i planlegging og arbeid med reformen.

Kunnskap

*Regjeringen foreslår å videreføre satsingen på økt lærertetthet for 1. – 10. trinn, og vil bevilge 25 millioner kroner i øremerket tilskudd.

*Regjeringen foreslår å bevilge totalt 16 millioner kroner til ny ordning med fylkesvise mobbeombud. Hvert fylke vil få 500 000 kroner til ordningen.

*Regjeringen foreslår å bevilge til sammen over 200 millioner kroner til tre ordninger som vil hjelpe flere innvandrere ut i arbeid og hjelpe flere ungdommer med kort botid til å fullføre videregående. Det er en økning på 60 millioner kroner siden 2018. Kommunene kan søke om tilskudd fra ordningen "Jobbsjansen del A", som er rettet mot innvandrerkvinner, og fylkeskommunene kan søke om midler til "Jobbsjansen del B" for støtte til kombinasjonsklasser der ungdom kan ta grunnopplæring og videregående opplæring samtidig. I tillegg kan kommunene søke om tilskudd fra ordningen for utvikling av kommunale integreringstiltak, blant annet til utprøving av ulike modeller for arbeidsrettet kvalifisering i samarbeid med sosiale entreprenører. Innvandrerkvinner vil være en prioritert målgruppe.

◾26 millioner kroner av bevilgningen skal brukes til støtteapparatet, fordelt slik:

10 millioner kroner til fylkesmennene

10 millioner kroner til KS

6 millioner kroner til utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester.

◾Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til å styrke rekrutteringstilskuddet for kommuner som ansetter psykolog. Midlene inngår i den kommende Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse. Fra 1. januar 2020 har regjeringen lovfestet at alle kommuner skal ha psykologkompetanse. Frem til lovplikten trer i kraft, vil kommuner som rekrutterer psykolog, kunne motta et årlig tilskudd per psykologårsverk.

◾Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til 450 nye dagaktivitetsplasser til hjemmeboende personer med demens. Tilskuddssatsen foreslås økt fra 30 til 50 prosent per plass. Målet er å stimulere til raskere oppbygging av et slikt tilbud.

◾Regjeringen foreslår å bevilge midler til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser over hele landet. I forslaget heter det at tilskuddet skal splittes på to budsjettposter. En post skal brukes til netto tilvekst av omsorgsplasser og en post til rehabilitering og utskifting av eksisterende heldøgns omsorgsplasser.

Innovasjon og næring

Forskning og innovasjon i næringslivet

◾I statsbudsjettet for 2019 foreslår regjeringen å bevilge mer enn 9,7 milliarder kroner til næringsrettet forskning og innovasjon over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Det er en dobling siden regjeringen tiltrådte i 2013.

◾Det er en historisk satsing, som vil bidra til at næringslivet blir grønnere, smartere og mer nyskapende. Inkludert i denne summen er Skattefunn-ordningen (som gir bedrifter som driver med forskning og utvikling skattefradrag), og skatteinsentiv-ordningen som gir skattefradrag ved langsiktige investeringer i oppstartsselskaper (Kapitalfunn). Over 3 milliarder kroner kommer som følge av økt bruk av Skattefunn-ordningen blant norske bedrifter.

◾Mer forskning og utvikling i næringslivet gir nye produkter og tjenester, som igjen gir ny verdiskaping og vekst for norsk økonomi. Det kommer norske arbeidsplasser til gode, og legger til rette for et bærekraftig velferdssamfunn. Forsknings- og innovasjonsordningene i Innovasjon Norge og Forskningsrådet (som deler ut penger til bedriftene) er landsdekkende. Bedrifter i Sogn og Fjordane kan søke om penger i alle disse programmene.

◾For 2017 ble det gitt 12,6 millioner kroner i forskning og utvikling direkte til bedrifter i Sogn og Fjordane gjennom Forskningsrådet (ikke bare fra Nærings- og fiskeridepartementet). I 2017 fikk prosjekter fra Sogn og Fjordane 330,9 millioner kroner i lån og tilskudd fra Innovasjon Norge.

Maritim næring

Norge er en sjøfartsnasjon og en stormakt på havet. Praktisk kunnskap fra sjøen har mye å si for vår evne til å konkurrere i verdenstoppen. I 2017 jobbet nesten 20.000 norske sjøfolk på norske skip.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk skal sikre norsk maritim kompetanse, den skal sikre rekruttering av norske sjøfolk, og den skal gi konkurransedyktige vilkår for rederier med skip under norsk flagg. Ordningen innebærer at rederiene kan søke om tilskudd for mannskapet om bord på sine skip med norske flagg. Siden 2013 har overslagsbevilgningen i ordningen økt med om lag 430 millioner kroner, og i 2019 foreslår regjeringen å bevilge 2,05 milliarder kroner til sysselsetting av sjøfolk.

I 2017 var om lag 450 sjøfolk i Sogn og Fjordane omfattet av tilskuddsordningen.

Teknisk-industrielle institutter

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 40 millioner kroner til de teknisk-industrielle instituttene i 2019. Norge trenger forskningsinstitusjoner som kan levere solid forskning til næringslivet i årene som kommer. Dette er en del av opptrappingsplanene i langtidsplanen for forskning, og gir instituttene mulighet til å styrke sin langsiktige kunnskapsoppbygging.

*Forskningsinstituttene er en del av regjeringens forsknings- og innovasjonssatsing. De teknisk-industrielle instituttene er den klart største gruppen, og består av et bredt fagområde innenfor naturvitenskap og teknologi. De opererer ofte på internasjonalt nivå, og er en viktig aktør for å hente hjem ny kunnskap til norsk næringsliv. Eksempler på slike institutter er SINTEF, Norges Geotekniske Institutt, Institutt for energiteknikk og Norce.

Klima og miljø

◾Enova er et viktig virkemiddel i regjeringens klima- og energipolitikk. I 2017 tildelte Enova 2,3 milliarder kroner som skal bidra til å realisere mer enn 900 energi- og klimaprosjekter i næringslivet og offentlig sektor. Enova støttet prosjekter i alle fylker. Hele prosjektlisten ligger på enova.no og en fylkesvis oppsummering ligger her

◾Regjeringen foreslår en økning av overføringene til Enova gjennom Klima- og energifondet med 344,5 millioner kroner i 2019. Midlene skal prioriteres til tiltak som gir størst utslippsreduksjon i ikke-kvotepliktig sektor. Med regjeringens forslag til økning tilføres Enova over 3 milliarder kroner gjennom Klima- og energifondet i 2019.

◾I 2016 ble det opprettet en tilskuddsordning for kommunale klimatiltak "Klimasats" i Miljødirektoratet. I 2018 ble det tildelt 150 millioner kroner til 124 kommuner og 170 ulike prosjekter. Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med en bevilgning på 156,8 millioner kroner i 2019. Her kan du se hva fylkene har fått tildelt av midler de tre siste årene.

◾Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til skjøtsel og tilrettelegging i verneområdene (vernet etter naturmangfoldsloven) med 10 millioner kroner, og bevilgningen til besøkssenter med 1 million kroner. Forslaget har virkning for verneområder og besøkssentre i alle fylker.

◾Regjeringen foreslår å styrke Kulturminnefondet med 4,2 millioner kroner i 2019. Totalt bevilges 116,32 millioner kroner i 2019 til tilskudd slik at private eiere over hele landet kan sette i stand verneverdige eiendommer

◾Arbeidet med rovviltforvaltning styrkes i 2019. Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til Statens naturoppsyns feltpersonell og forebyggende tiltak i områder som opplever store skader fra rovvilt på beitedyr med 15 millioner kroner.

◾Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tiltak mot fremmede skadelige arter med 10 millioner kroner i 2019. Den økte bevilgningen skal gå til myndighetenes arbeid med bekjempelsestiltak i regi av Statens naturoppsyn og fylkesmennene.

◾Nytt nasjonalt villakssenter er planlagt med fire driftsenheter. Lærdal har påtatt seg å være vertskommune for en av enhetene.

◾Det skal ansettes en nasjonalparkforvalter til i Jostedalsbreen nasjonalpark, og en ekstra forvalter i Nærøyfjorden landskapsvernområde.

◾Regjeringen vil prioritere bevilgningene til norsk skogvern på et høyt nivå også i 2019 med en bevilgning på 444,6 millioner kroner, for å sikre god fremdrift i arbeidet med å verne 10 prosent av skogen. Det ventes i 2019 vern av nye skogområder, blant annet i Sogn og Fjordane.

◾Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 10 millioner kroner til bekjemping av fremmede skadelige arter, blant annet til fjerning av stillehavsøsters i områder med store naturmangfolds- og friluftslivsverdier.

Kultur

◾Regjeringen foreslår å bevilge 400 000 kroner til Opera Nordfjord til arbeid med mangfold, inkludering og bekjempelse av fattigdom. Fargespill Nordfjord er et samarbeidsprosjekt med voksenopplæring, frivilligsentraler og skoler i alle Nordfjord-kommunene. De ønsker å etablere ressursgrupper med kulturarbeidere i flere av kommunene, som sammen med den kunstneriske ledelsen i Opera Nordfjord skal jobbe fram et program for forestillingen - i tett dialog med både flyktninger, innvandrere og norske barn og ungdommer.

Forsvar

◾Heimevernets treningsmengde i Sogn og Fjordane økes

Flom- og skredsikring

◾Regjeringen foreslår å bevilge 349 millioner kroner til forebygging av flom- og skredskader, hvorav om lag 294 millioner kroner til gjennomføring kartleggings- og sikringstiltak. Foreløpig oversikt viser at blant annet kartleggings- og sikringstiltak i Sogn og Fjordane vil bli prioritert i 2019, inkludert skredsikring i Vik kommune og flomsikring i Gloppen kommune, Stryn kommune og Hornindal kommune.

Energi og vannressurser

◾Regjeringen foreslår å bevilge 1 101 millioner kroner til Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) forvaltningsområder. NVE har ansvar for å forvalte de innenlandske energiressursene og er nasjonal reguleringsmyndighet for elektrisitets-sektoren. NVE har ansvar for å forvalte Norges vannressurser og ivareta statlige forvaltningsoppgaver innen flom- og skredforebygging. NVE har hovedkontor i Oslo og regionskontor i blant annet Førde.

Sogn og Fjordane fylke

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2018 til 2019 er anslått til 2,8 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Dette anslaget inkluderer en oppjustering av skatteanslaget for 2018 med 2,4 milliarder kroner fra revidert nasjonalbudsjett for 2018. Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2019 er anslått til 2,8 pst.

Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2019 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert skatteutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1 000 kroner og i prosent regnet fra anslag på regnskap for 2018. Vekstanslaget er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Veksten vises i nominelle tall.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2018 og 2019 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2017. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2018. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Sogn og Fjordane

Vekst i frie inntekter fra 2018 til 2019

Fra 2018 til 2019 er det på landsbasis anslått en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,9 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Kommunene i Sogn og Fjordane anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,8 prosent.

I Sogn og Fjordane har 10 av 26 kommuner en vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Balestrand kommune med 7,6 prosent, mens Hyllestad kommune har lavest vekst med 1,0 prosent. Vekstprosentene er regnet fra anslag på regnskap for 2018.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Sogn og Fjordane i 2017 utgiftskorrigerte frie inntekter på landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

I Sogn og Fjordane hadde 18 av 26 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene imellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 1¾ prosent av driftsinntektene for kommunene samlet.

Kommunene i Sogn og Fjordane hadde i 2017 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 3,5 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 3,8 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler og er et uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Sogn og Fjordane hadde i gjennomsnitt 90 353 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2017. Landsgjennomsnittet var 66 830 kroner per innbygger.

Vekst i frie inntekter fra 2018 til 2019

Fra 2018 til 2019 er det på landsbasis anslått en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 2,3 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Sogn og Fjordane fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 0,1 prosent (fra anslag på regnskap for 2018) i 2019.


Tabellen viser mellom anna anslag for frie inntekter til kommunane i Sogn og Fjordane. I tillegg viser tabellen netto driftsresultat for 2017 og netto lånegjeld per innbyggar. Kjelde: Statsbudsjettet

Kommune

Netto drifts-

resultat i % av drifts-inntektene

20171


Netto

lånegjeld

2017

(kr. per innb.)


Utgiftskorr.

Frie inn- tekter 20172*

(i % av landsgj.)


Anslag

frie

inntekter

2019

(1 000 kr)


Nominelle vekst Kr. 2018 - 2019

kroner

(1 000 kr)


Vekst Prosent

2018 - 2019

Flora3,2117 09699693 56515 7512,3
Gulen-2,859 964104171 7483 3972,0
Solund1,9102 15011670 2868871,3
Hyllestad-0,196 277105100 5231 0161,0
Høyanger1,7120 23999260 6524 7711,9
Vik-1,089 130-1,0101185 1785 222
Balestrand15,372 423104102 6607 2887,6
Leikanger7,172 499102146 7322 9142,0
Sogndal6,359 35499442 30614 2563,3
Aurland6,770 570109123 6392 1061,7
Lærdal-0,1120 591105143 5423 2932,3
Årdal3,672 430101318 3288 4252,7
Luster4,869 001101331 29910 6953,3
Askvoll3,672 754100206 3296 3333,2
Fjaler5,279 929101203 9702 7121,3
Gaular1,460 638100202 7724 5382,3
Jølster-0,8101 355102199 1095 0912,6
Førde7,690 27199744 15321 5263,0
Naustdal2,3116 720101189 6595 3212,9
Bremanger5,188 062100262 0184 3621,7
Vågsøy-1,7111 06099366 5419 6762,7
Selje5,075 280100186 4298 7264,9
Eid4,5127 59897366 09214 8644,2
Hornindal2,678 04910885 4821 2591,5
Gloppen-0,7101 95997381 31812 7503,5
Stryn1,164 11996436 2548 3742,0
Sogn og Fj.3,590 3531006 931 084189 9522,8
Fylkeskom.10,520 1561262 368 6042 0190,1