Kreft har vorte ein folkesjukdom. Alle kjenner nokon som har det eller kanskje du er ein av statistikken allereie.

Ein står i ein traumatiserande situasjon når ein få kreft, og livet blir sett på vent. 63-årige Walter Fagerstrand er ein i statistikken. Attpåtil har han fått to ulike krefttypar, lungekreft og leverkreft, som ikkje har noko med kvarandre å gjere. Det han veit er at han aldri blir heilt frisk.

Det er ein tøff beskjed å få – både at du har kreft, og sjølvsagt at du aldri blir frisk. I ein slik situasjon har ein tusenvis av spørsmål, og ein er avhengig av eit godt eit nettverk som er der for deg. Men ikkje alle har pårørande som kan stille opp.

Walter tek til orde for at ein kreftkoordinator må på plass igjen i Stad. Fleire får kreft, og fleire etterlyser nokon å snakke med, som ein kan støtte seg til og få hjelp frå. Mange kreftpasientar har verken tid eller krefter til å finne ut av alt. Også for dei pårørande er det beintøft når ein i familien får alvorleg sjukdom.

I fleire år har ein mangla ein slik kreftkoordinator. Ein runde hos partia sine listetoppar i Stad er tilbakemeldinga ganske unison: Dette er noko ein må få på plass igjen.

Også ved kreft- og infusjonsklinikken ved Nordfjord sjukehus får dei tilbakemeldingar frå pasientane at dette er eit stort sakn. Dei har stadig fleire kreftpasientar som får behandling.

Spørsmålet er om det er nok med ei lita prosentstillinga, slik som ein har lyst ut tidlegare. Då kan det vere vanskeleg å få nok søkjarar.

Vi forstår godt Walter og kreftpasientane si bøn om kreftkoordinator, og håper dette kjem på plass igjen. behovet er der i alle fall.