Skrive av ei engasjert foreldregruppe ved Stadlandet skule:

På Stadlandet skule har småskulen fri kvar onsdag, mellomtrinnet annakvar onsdag og ungdomsskulen går kvar dag. Ordninga har slik vi kjenner til bakgrunn i blant anna innsparing i skuleskyss-ordninga, med at alle elevane har like lange dagar. Andre skular i Stad har andre måtar å organisere skulevekene på. Bakgrunnen for at ein ønskjer endre og samkøyre er slik vi forstår utifrå kommunalsjefen og notat frå andre kommunar som har vurdert det same:

– Negativt for samfunnsøkonomien fordi fleire foreldre jobbar redusert, og ein ikkje får utnytta arbeidskrafta i kommunen maks

– Negativt for likestillinga fordi mange av dei som arbeider redusert er kvinner

– Skaper skilje fordi ikkje alle har foreldre eller besteforeldre som kan vere heime med dei

– Uvisse knytt til læringsutbytte til elevane. Fire lengre skuledagar gir ukonsentrerte elevar

Det gir utvilsamt best samfunnsøkonomi og likestilling om alle jobbar 100% heile livet, men det er ikkje slik at ein automatisk oppnår det ved å fjerne fri-onsdagen, bl.a. fordi:

– mange småbarnsforeldre ønskjer jobbe redusert for å få tid med ungane og få kvardagen til å gå opp

– ikkje alle har kapasitet til å jobbe fullt

– ikkje alle ønskjer å jobbe fullt

For at foreldre skal kunne jobbe fullt må ungane over på SFO, eller at ein løyse barnepass på anna vis. Vår erfaring, frå 5-dagers skuleveke og eit svært godt SFO-tilbod i by, er at sjølv om intensjonane er god gir også det eit skilje for ungane fordi ikkje alle familiar har råda. Det er heller ikkje alle ungar som har godt av eller passar til å ha så lange dagar kvar dag, som SFO og skulen til saman gir. Her ute pendlar mange, så det vert fort lange dagar for dei minste ungane.

Ein må heller arbeide for å sikre gode ordningar for SFO, som alle har råda til, slik at fleire har anledning å velje å jobbe fullt. For å betre likestilling må ein også tilby fleire heiltidsstillingar i dei typiske kvinneyrka. Målet er vel ikkje å tvinge alle kvinner til å vere karriere-kvinner, men sikre at ein har moglegheita?

Vurdering av læringsutbytte for eine eller andre veke-organiseringa har ikkje vi føresetnader til å seie noko om, anna enn at skulen har levert gode resultat på fagleg utvikling og læringsmiljø i alle år.

Foto: Ingebjørg Nilsen

Så mykje meir enn ein «arva tradisjon»

Utover svaret over ligg det så mykje meir i denne ordninga for oss her ute. Det er ikkje ein «arva tradisjon», men ei løysing med mange positive ringverknadar i lokalsamfunnet.

Dagane med ungane heime er svært dyrebare

Småbarnstida er travel og kvardagen er hektisk. Fri- onsdagane gjer at ein på eit vis vert «tvinga» til å stoppe opp litt saman med ungane, og også kjenne på kor fin denne tida er. Det er også mange som arbeider på sjøen, pendlar eller arbeider turnus for å få bu her ute, og for dei er desse ekstra dagane med ungane gull. På Nordfjordeid bur dei fleste ungar heime til og med vidaregåande, medan på Stadlandet flyttar ungane når ungdomsskulen er ferdig. Denne tidsfristen som heng over oss gjer kanskje at fleire foreldre her ute er svært bevisst på kor dyrebar denne tida er?

Ei praktisk løysing som fungerer

Utanfrå kan kanskje 4-dagars skuleveke virke som ei vanskeleg løysing å gjennomføre, både for næringslivet og i kvardagskabalen til den enkelte familie. Vårt inntrykk er at det er godt innarbeid og at fleirtalet synst det gir mange fordelar.

Arbeidsgjevarane i ytre veit at det er lang reiseveg til mykje. Når vi eller ungane skal til tannlege, reguleringstannlege, sjukehus, optikar, få nye pass, innom andre offentlege kontor, eller berre få handla anna enn daglegvare, så må vi reise. Mange av desse ærenda får ein ikkje gjort i helgene. Ein når heller ikkje kontortidene til fleire av tenestene ved å jobbe 80% kvar dag og køyre etter ein kort arbeidsdag. Til Nordfjordeid er det ca ein time, til Førde og Ålesund er det ca 3 timar kvar veg.

Det som i praksis skjer er at ein legg slike ærend til fri-onsdagane, og tar det som ein tur ilag med dei ungane som er heime. Utan fri-onsdagen er alternativet er ein heil dag fri frå jobb og skule. Det vert jubla for at ein får mange ungar her ute, men det vert mange ærend-dagar i løpet av eit år for ein småbarnsfamilie. Om ein jobbar fullt skal ein då klare jobbe inn igjen desse timane på kveld. De skriv at målet er at det skal vere likt for heile kommunen, men ser de ikkje at blant anna avstandane gjer at kvardagen vår er ulik?

Reduserer fråvær for skuleungane

Sidan onsdagane vert nytta til mange av dei praktiske ærenda, har ungane lite fråvær til dette. Skulle dei gått kvar dag, og måtte ta seg fri heile og halve dagar kvar gong, ville det fort verte meir fråvær. Med auka fråvær kan ein stille spørsmål om korleis det påverkar læringsutbyttet?

Større fleksibilitet i kvardagen

Sidan talet på skuletimar er likt, uavhengig av ordning, så er også timane på SFO likt uavhengig av ordning, så det gir ikkje noko prisforskjell. Med dagens ordning kan dei som ønskjer arbeide 100% bruke SFO onsdagane. Dei som arbeider 80% kan enten ha ein dag fri eller jobbe kortare dagar og nytte SFO til å fylle inn. På den måten kan ein velje om ein vil arbeide fullt eller deltid, og kvar familie kan finne ut kva som er best for dei. Dersom ein endra skuleveka vil dei som ønske fortsette jobbe redusert fort verte tvinga over i å jobbe kortare dagar kvar dag, sidan ungane har korte dagar kvar dag. Det er trossalt den kabalen ein prøvar få til å gå opp.

Stabilitet og meir forutsigbart for arbeidsgivar

For dei som ønskjer jobbe redusert, er inntrykket vårt er at fleire arbeidsgivarar heller ønske at ein er vekke ein heil dag enn å ha kortare daga kvar dag. Mange arbeidsdagar er påverka av den same reisetid og avstandane som nemnd over, og for arbeidsgivar vil då korte dagar bety at ein ikkje kan delta fullt ut i dei oppgåvene som er forventa. For eksempel at ein ikkje rekk delta på synfaring eller møte for ein skal rekke ut igjen, eller ikkje kan vere med på kurs andre stadar. Med andre ord avgrensar det kva arbeidsoppgåver ein kan gjere kvar dag, i staden for at ein er heilt vekke ein dag i veka.

Fleire fordelar på skulevegen

For skuleskyssordninga er det som nemnd økonomisk fordi ein slepp ha fleire avgangar, når lengda på skuledagen til alle er like lang. For dei som har eldre søsken er det også mykje tryggare å kunne fare til og frå ilag med eldre søsken. Det gjeld både langs bilvegen for dei som er nær nok til å sykle men ikkje har trygge fortau, og for dei som skal ta skulebussen opptil 40min ein veg. Om ein endra til kortare dagar, som andre stadar i kommunen, risikerer ein at bussturen nesten vert lenger enn skuledagen for dei minste elevane med lengste reisevegen.

Det seier seg sjølv at ein heller ikkje sender 1.klassingane heim fleire timar før åleine, noko som tvingar fleire foreldre til å enten nytte SFO eller jobbe redusert. Med like lange dagar som dei har i dag og eldre søsken, som kan hjelpe på skulevegen og når ein kjem heim, kan det i mange tilfelle gå greitt at foreldra kjem heim eit par timar seinare.

Ein verdifull dag for ungane

For ungane våre er fri-onsdagen høgt verdsett. Ja, dei vert nytta til kvalitetstid ilag med familie og vennar og til ærend som ein ikkje finn tid til elles i kvardagen. Men fri-onsdagen er også ei pause midt i veka for ungane, der dei kan senke skuldrane, fordøye det dei har lært og for mange finne ei ro til å gjere leksene som ein ikkje har dei andre dagane.

Dette avbrekket gjer at veka ikkje verkar så lang, og dei får henta seg inn til ny innsats. Timeorganiseringa på Stadlandet skule med 70 minutts timar er også viktig. Ein av ungane som har gått på anna skule før oppsummerte slik: «Lenger skuletimar gjer at vi både rekk at lærar går skikkeleg gjennom stoffet og at vi får jobbe sjølv. Med korte timar(45min) var det ofte at vi måtte skifte fag akkurat då vi var komme skikkeleg i gang med å jobbe. Dagane virke nesten kortare her, fordi vi ikkje skifta sann på faga».  Vårt inntrykk er at lærarane her delar mange av dei same erfaringane, og brukar fri-onsdagane både til å planlegge undervising og til å hente seg inn i ein krevjande kvardag.

Eit gode som ein ikkje har alle andre stadar

I kommuneplanen sin samfunnsdel 2020-2032 står det at «Stad kommune skal vere ein så god kommune å bu i at folk ønsker å bli buande her og nye flyttar til».  For dei av oss som har flytta frå by til distrikt veit vi at ein gir opp nokre «by-gode» for å bu her, men vi veit også at her er andre ting som lokkar.  Det gode liv i «verdas beste vesle stad» er ikkje for oss å jobbe mest mogeleg og klatre høgt på karrierestigen, det kunne vi gjer der vi var.

Kommuneplanen sin samfunnsdel viser til at Stad har ein positiv bustadattraktivitet. Vi kan skrive under på at det er heilt andre verdiar enn «heiltidskulturen» som drog oss hit, m.a.: dei som bur her, dugnadsånda, roa, naturen, mindre jag, trygt for ungane, at folk stille opp, engasjement og trua på at ein kan få til ting her ute. Vi kan med sikkerheit seie at om alle skulle jobba 100% hadde ein ikkje sett det same overskotet til å engasjere seg på fritida, stille på dugnad og gi ei hjelpande hand.

Vi hadde garantert ikkje kjent på den same roa i kvardagen eller fått nytta naturen like mykje heller. Vi er fleire som har fått kommentarar frå foreldre andre stadar i kommunen, og i andre kommunar, som kunne ønskje dei hadde same ordninga. Som tilflyttar var fri-onsdagen ein gyllen anledning til å bli kjend med andre med ungar i same alder, vere sosial og knytte band. Sjølv om ikkje fri-onsdagane er grunn til å flytte hit, så er ringverknadane av ordninga i samfunnet noko av det som gjer at vi som tilflyttarar vart verande. Kommuneplanen sin samfunnsdel seier Stad skal vere: «Ein liten stad i verda der du kan få det beste ut av livet – i kvardagen.» Det er vel akkurat det dette handlar om?

Denne saka er ikkje berre eit samfunnsøkonomisk reknestykke. Den handlar like mykje om bu attraktivitet, om kvardagskabalen, om kva verdiar ein skal løfte, om valfriheit, om samhald og overskot til å bidra i samfunnet. Når kommunalsjefen skriv at ein ønskjer lik praksis for alle skulane i kommunen, så håpar vi konklusjonen vert at ein vil la alle skulane få vår ordning. La Stad kommune vere «verdas beste vesle stad», som vågar tar nokre utradisjonelle val.