Av Elisabeth S. Aarsæther, direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB):

DSB si kommuneundersøking viser at over halvparten (57 prosent) av norske kommunar seier at dei har vore utsett for alvorlege naturhendingar dei siste to åra. Det er høge tal. Høge kan også samfunnets kostnader bli – som følge av stengte vegar, bortfall av straum og elektronisk kommunikasjon og skader på infrastruktur og privat eigedom. Dette er nemleg konsekvensane av hendingane kommunane rapporterer om.

Førebygging løner seg

Skader som følgje av for eksempel flaum eller skred har også ein høg menneskeleg kostnad for dei som blir råka. Derfor løner det seg å forebygge. Det aller viktigaste tiltaket kommunar og fylkeskommunar kan gjere er å ta omsyn til naturfarar i arealplanlegginga. Det gjerast ved å sikre eksisterande busetnad, hindre vidare utbygging i utsette område og at det blir bygd på ein tryggast moglege måte. For å få til dette må dei som jobbar med arealplanlegging, snakke godt med dei som jobbar med beredskap og samfunnstryggleik i kommunane. Kommuneundersøkinga til DSB viser at det har vore ei positiv utvikling i samanhengen mellom beredskaps- og arealplanarbeidet i kommunane dei siste årene. Det arbeidet må likevel styrkast ytterlegare, og kommunane bør prioritere naturfareutfordringar når planstrategiane skal utarbeidast etter haustens val. Hos statsforvalternes beredskapsavdelingar – som har en nøkkelrolle i oppfølginga av det lokale beredskapsarbeidet – kan kommunane få gode råd.

Klima i endring

FNs klimapanel (Sjette synteserapport, 2023) slår fast at klimaet er i endring, og at vi må tilpasse oss. Den tryggingspolitiske situasjonen i Europa er også i endring. Den forferdelege krigen i Ukraina tvingar fram tiltak. I ei rekke land – inkludert Norge – blir det løyvd pengar for å ruste opp Forsvaret. Det meiner eg er ei god investering i vår tryggleik. Norges motstandsevne er avhengig av velfungerande sivilsamfunn kor kritisk infrastruktur verkar, vegar er opne og forsyningslinjene fungerer. Når vi har eit klima i endring, er det derfor viktig for vår sikkerheit at vi også investerer i tiltak som reduserer risiko for alvorlege naturhendingar. Vi må alle være førebudde på at tilpassing til klima i endring har ein kostnad. Eit av dei viktigaste tiltaka treng ikkje koste mykje pengar: nemleg å tenke nøye gjennom kor det er lurt å bygge og bu! Her vil godt samarbeid i kommunane og sterke fagmiljø hos statsforvalterne være avgjerande faktorar for å lukkast.