Svartmaling fra Stad Arbeiderparti. Kjøper du?»

I sitt innlegg «Stemmer du på eit parti, ein person eller begge deler?», opplever jeg at leder i Stad Arbeiderparti, Berner Midthjell, maler et altfor mørkt bilde av sine politiske motstandere.

Jon Frogner er 12. kandidat på Stad Venstre si valliste og styremedlem i Stad Venstre.  Foto: Tormod Flatebø

Meiningar

Jeg er usikker på om det han skriver er til hjelp, når velgere skal gjøre sine betraktninger rundt hvilket parti og hvilken person de vil stemme på.

Å få frem sine politiske standpunkter og presentere partiet sitt er vel og bra, men måten Midthjell går til verks på, krever motsvar.

Innledningsvis klarer jeg ikke helt å få fatt på bakgrunnen for spørsmålet Midthjell stiller. Er han redd for at folk ikke skal stemme Arbeiderpartiet lokalt, fordi de ikke har sansen for Jonas Gahr Støre sentralt? Eller er han bekymret for at mange vil stemme Venstre, fordi de ser hvilken positive utvikling Eid har hatt gjennom åtte år, med Alfred Bjørlo som ordfører? Eller er det noe annet? Han bare spør.

Videre kommer det frem, at det Midthjell egentlig ønsker, er at folk skal tenke seg ekstra nøye om: Vil de ha et samfunn med et varmt, solidarisk fellesskap, med god kommuneøkonomi og gode velferdstjenester i distriktene, eller, vil de bli tvunget til å flytte til byene, for å måtte leve i en kynisk verden, der alle bare tenker på seg og sitt? Oppsummert, satt på spissen.

Den polariseringen Midthjell legger opp til tror jeg som venstremann ingenting på. Han trekker frem Arbeiderpartiets sosialdemokratiske verdigrunnlag: «Fridom for den einskilde, likskap med like moglegheiter for alle, og solidaritet med dei svakaste», som om det skulle stå i skarp motsetning til det for eksempel Venstre står for. Det gjør det ikke.

Jeg syns faktisk at verdigrunnlaget til Midthjell er veldig fint. Det er pussig nok til forveksling likt Venstre sitt verdigrunnlag: «Venstre vil gje fridom til den enkelte, samtidig som vi skal ta vare på fellesskapet og miljøet». «Frihet for den enkelte» innebærer at fellesskapet stiller opp for de som virkelig trenger det. I dag gjelder det både mennesker og naturen.

Venstre er Norges eldste parti, med en stolt historie av velferdsreformer - for fellesskolen, likestilling, folketrygden, barns og arbeideres rettigheter, sosial utjevning, et renere miljø og demokrati. Denne historien inneholder mange gode samarbeid med arbeiderbevegelsen. Trepartssamarbeidet i Norge, en av Venstre sine mange initiativ, har satt dette i system. Venstre er 100 prosent for fagorganisering, om noen skulle være forledet til å tro noe annet.

Som sentrumsparti står Venstre for en god balanse mellom høyre- og venstresiden i politikken, mellom det offentlige, private og frivillige. Selv tenker jeg at det verden trenger mer av akkurat nå, er at motsetninger kommer nærmere hverandre og samarbeider godt, i stedet for å bli mer ekstreme i hver sin retning. Dette er viktig for meg i mitt valg.

For meg blir det helt sprøtt, når Midthjell gjør seg til talsperson for «vanlige folk», i motsetning til regjeringspartiene. Han har tydeligvis ingen interesse av å fokusere på at vi har politikk for sosial utjevning, og for å sikre god omsorg for de som trenger det mest. Det passer han åpenbart bedre å skape et inntrykk av vi som er i regjering bare er opptatt av å berike de rikeste, gjerne på bekostning av de fattigste. Jeg er ærlig talt forundret over at mange later til å kjøpe denne fortellingen.

For ordens skyld, politikken vår handler om å gi alle de beste forutsetninger for å mestre livet, og at vi skal ta vare på hverandre og miljøet. Vi er vanlige folk vi også.

I likhet med Arbeiderpartiet, har det siste året vært krevende for Venstre nasjonalt, både i media og på meningsmålinger. Allikevel ser jeg lyst på fremtiden til Venstre, til tross for det stadig blir fremsatt påstander om oss og politikken vår, som enten er tatt helt ut av sammenheng eller er direkte feil. Innlegget til Midthjell kan stå som et eksempel. Heldigvis går det riktig vei nå, og Venstre har et godt utgangspunkt lokalt.

I Stad Venstre har vi en av Norges desidert sterkeste distriktspolitiske profiler i Alfred Bjørlo. Han leverer resultater lokalt, i samarbeid med de andre partiene, og evner å sette dagsorden nasjonalt. Han har erfaringen, kompetansen og nettverket som skal til for å lykkes med å bygge hele nye Stad kommune. Og han er tilfeldigvis i Stad Venstre. Det inspirerer i hvert fall meg til å drive valgkamp, som jeg gleder meg til og håper flere vil være med på.