Samtidig som dei største bruka får meir i tilskot, produserer dei òg meir enn før. Storgardane, særleg storfe- og mjølkeprodusentane, har dermed vorte styrkte både marknadsmessig og i form av auka tilskot.
– Dei små bruka har relativt sett tapt på begge desse frontane, heiter det i rapporten, som er laga av forskarane Josten Vik, Alexander Zahl-Thanem og Henrik Eli Almaas i Ruralis – Institutt for rural- og regionalforsking.
Rapporten har sett på korleis regjeringa lykkast i å nå hovudmåla i landbrukspolitikken, slik dei er formulerte i jordbruksmeldingane i 2012 og 2017, nemleg auka matproduksjon, framleis landbruk over heile landet, og meir kostnadseffektiv drift.
Vestlandet taper terreng
Distriktsprofilen i landbruket ligg fast, konkluderer forskarane. Støtta blir fordelt på færre bønder, men utan at det favoriserer dei sentrale strøka. I gjennomsnitt får bøndene i Nord-Noreg meir i tilskot enn før, men bøndene på Vestlandet taper terreng.
– Det er langt mellom kommunane som kjem godt ut av utviklinga på Vestlandet nord for Rogaland, skriv forskarane.
Regjeringa har òg lykkast bra med å gjere jordbruket meir kostnadseffektivt, men samla sett ikkje meir arealeffektivt. Når bruka blir større, blir dei minst gunstige areala oftare lagde ned eller drivne meir ekstensivt, heiter det i rapporten.
Ikkje auka matproduksjon
Dermed ser ikkje forskarane teikn til auka mattryggleik i landet, verken i form av høgare samla matproduksjon eller meir matproduksjon basert på norsk ressursar.
Rapporten foreslår tre tiltak som kan betre måloppnåinga for mattryggleik og jordbruk i utsette delar av landet:
* Ei oppjustering av tilskotssatsane for Vestlandet, Agder og Rogaland utanom Jæren
* Eit nytt driftsvansketillegg og tilskot for dei mindre bruka
* Ordningar for å stabilisere kornøkonomien, særleg for matkorn