Jeg leser med interesse prosessene rundt kommunereforma og hvordan vi i Fjordane mishandler våre muligheter til en bedre fremtid, med større felles menneskelige resurser til å løse fremtidige oppgaver.

Etter mange om og men har Selje og Eid funnet sammen til noe som skal bli ei kommune som ligger på to adskilte steder. Kan det i det lange løp være holdbart at to som er gifte bor på hver sin plass ? Så har vi Vågsøy som i utgangspunktet forlangte at en storkommune i Nordfjord måtte ha Måløy som "hovedstad". Lovnader om å beholde skolen på Bryggja viste seg å være tomme ord og uten økonomisk grunnlag. Det er ikke vanskelig å forstå at bryggjaværingene er forbannet. Tomme lovnader er noe som skaper politikerforakt. Svarteper til Vågsøy!

Nye forsøk. En virkelig kystkommune skal etableres! Vågsøy og Flora setter seg sammen og forhandler om en sammenslåing. De inviterer Bremanger inn i varmen og nå tilbyr både Vågsøy og Florø at sentrum i den nye storkommunen skal ligge i Svelgen! Fallrettigheter og andre goder skal ligge der de er, altså i nåværende Bremanger. Terragjelda har vi hørt lite om. Dessverre har Svelgen nok med seg selv. De stritter i mot og det har kommet mange merkelige forklaringer på hvorfor de ikke vil være med i en ny storkommune. Det mest interessante argumentet er at Bremanger blir en utkant! Med litt forståelse for geografi og geometri, vil man ved observasjon finne at Svelgen ligger ganske nær sentrum i en kommune bestående av Flora , Bremanger og Vågsøy. Nå er argumentene usaklige og bare følelser. Bjørnstjerne Bjørnson omhandler dette i Geografi og Kjærlighet: Man vet hva man har, men ikke hva man får! For Bremanger tror jeg det er en større risikosport å bli stående alene. Vi går inn i trangere økonomiske tider og det er vel meget sannsynlig at overføringer fra Staten til kommunene blir redusert. Jeg ser heller ikke bort fra den muligheten at Staten kommer til å blande seg sterkere inn i hvordan fallrettigheten forvaltes. Jeg tror at mange ser på de økonomiske forholdene i kommunene i dag uten evne til å se en fremtidig utvikling. Å være fremsynte er vel ikke kommunene sin sterkeste side.

Nå har vi altså et  nytt opplegg til kommune på to separate steder. Dette virker i utgangspunktet idiotisk, men man må forsøke å tenke alternativt. Ole Stenbakk fra Florø har lansert ideen om å ta i bruk riksvei  nr 1 i større grad med hurtiggående bilferjer mellom Måløy (Selje?) og Florø. Dette virker svært fornuftig når man ser hva kystveien med broer vil koste  er det vel lite sannsynlig at veien kommer på lang tid (Konf. Stadttunnellen) . En fergetrafikk som korresponderer med flyavgangene i Florø, vil utvikle flyplasstilbudet. Det gamle Skaarfishanlegget, nå Pelagia, står kanskje ubrukt for tiden. Dette anlegget kan kanskje benyttes som mellomlager for laks og annen fisk som skal med fly ut av Norge. Flyplassen ligger like ved, men den må nok utvides. For meg virker det logisk at et produkt som fisk som blir foredlet ved sjøen, blir transportert på sjøen . Det finnes for tiden en hær av ubrukte supplyskip. De er designet for containertransport og de har god generatorkapasitet til kjøling av containerne. Kan dette være en begynnelse for større aktivitet på flyhavna i Florø ?

Med riksvei nr 1 som motorvei, er det svært naturlig at Ytre Bremanger (Bremangerlandet ) blir med i en ny kystkommune. Folket i ytre Bremanger har mer til felles med kulturen i Vågsøy og Florø enn med Svelgen.

Vi som bor i indre Bremanger, dvs. området fra Ålfoten til Elde har i snart seksti år vært en utkant. Vi har krøtterstier å kjøre på og vi velger heller Eid eller Måløy nå vi skal til lege og mange reiser på jobb over fjorden. Det er derfor naturlig at denne delen av Bremanger kommune slås sammen med Eid.

Den aller beste løsninga er, etter min mening, at flere nessekongedømmer nedlegges og at både Eid, Selje, Vågsøy, Bremanger og Flora blir ei kommune. Vi blir større og sterkere og mangfoldet i kultur skaper etter min oppfatning mer kreativitet og evne til å ta over større oppgaver fra Staten og det er fremtida vår.