Lesarinnlegg

Straffefrihet for voldtekt i Norge? 

Mangel på samtykke blir i dag definert som voldtekt. Da er det på høy tid at straffeloven vår følger etter.

Frida Celine Bratland er fylkesstyremedlem for AUF i Vestland. 

Nyhende

For å referere en dom i Gulating lagmannsrett i 2013: “Det er ikke tilstrekkelig for domfellelse etter bestemmelsen at fornærmede ikke har samtykket, vridde seg unna, eller sa stopp” (Gulating lagmannsrett - LG-2013-105162). Handlingen er altså definert som en voldtekt. Alle i rettssalen er enige om at en voldtekt har skjedd, men med dagens lovverk er dette altså ikke tilstrekkelig nok for å bli dømt. Betyr dette at det finnes en straffefrihet for voldtekt i Norge?

Endre Toft er fylkesleiar for AUF i Vestland.  

Ifølge norsk lov er en voldtekt kun straffbart når den “seksuelle omgangen er oppnådd gjennom bruk av vold, truende atferd eller at den fornærmede var bevisstløs eller ute av stand til å motsette seg handlingen”. Det at det ikke er nok å si nei, stopp eller vri seg unna når du ikke ønsker å ha seksuell omgang, synes vi i AUF er hårreisende.

Tall viser at 1 av 10 kvinner i Norge er blitt utsatt for voldtekt. Hver tredje voldtektsutsatt har aldri snakket om overgrepet og færre enn én av ti anmelder voldtekten. Ofte blir man møtt med fordommer knyttet til voldtekten, behandlingstiden er altfor lang og de aller fleste sakene som anmeldes blir henlagt kort tid etter.

FN har gjentatte ganger kritisert Norge for dagens voldtektslovgivning, og både Sverige og Danmark har selv tatt grep og innført en såkalt samtykkelov. I Sverige har man konkrete tall på at flere dømte voldtekter etter lovendringen trådte i kraft, ikke ville skjedd med den gamle loven som vi fremdeles har her i Norge. Endringen de har gjort i Sverige og Danmark innebærer at det er straffbart å ha seksuell omgang med en person som ikke ønsker det, også i de situasjonene man ikke har brukt vold eller trusler for å oppnå handlingen. Det er paradoksalt at i Norge er et “mindre” alvorlig seksuelt overgrep, som å ta noen på puppene, straffbart når mangel på samtykke til handlingen kan bevises, men at dette ikke gjelder for voldtekt.

Leder av Hordaland Unge Høyre, Ingrid Storebø, mener at en-samtykke lov “høres flott ut på papiret, men kommer ikke til å fungere i virkeligheten”. Hun om det. Vi i AUF lytter til FN, Amnesty og ser resultatene fra våre naboland. For det første kommer en samtykke-lov til å endre fokus til at en man er seksuell utilgjengelig inntil samtykke er gitt. For det andre vil lovendringen føre til at flere voldtektsanmeldelser kan etterforskes og forhåpentligvis føre til en mer rettferdig behandling i domstolen. En samtykke-lov vil ikke minst være normgivende og tydeliggjøre hvor grensene faktisk går.

Mangel på samtykke blir i dag definert som voldtekt. Da er det på høy tid at straffeloven vår følger etter.