Lesarinnlegg

Nei til fritt skuleval i videregåande skule

Hans Petter Gilleshammer i Fagforbundet Post Vestland  

Nyhende

I slutten av november sendte Kunnskapsminister Guri Melby(V) ut ei pressemelding der det står følgende: «Regjeringen ønsker at elever skal ha større mulighet til å velge hvilken videreg. skole de skal begynne på enn det mange har i dag. Det betyr at fylkeskommuner ikke lenger kan ha inntak etter et nærskoleprinsipp»

Bakgrunnen for saken er at regjeringa sendte ut to modeller for fritt skulevalg på høring i fjord haust. Det kom inn mange protester og innspill på høringen. Med utgangspunkt i «fritt skolevalg» skal det nå lages en ny modell. Det er Utdanningsdirektoratet som har fått i oppdrag å utarbeide modellen i tett dialog med KS og fylkeskommunene.

Fagforbundet Post reagerer på begrepet "fritt skolevalg". Det einaste som i praksis vil kunne velge fritt, er elevane med best karakterar. Dei med middels karakterar vil ha eit begrensa valg, mens dei med dei lavaste karakterane må ta til takke med det dei får. Når dette skal praktiserast i stor skala, enten det gjelder eit stort elevgrunnlag på lite geografisk område (Bergen) eller i store geografiske områder med færre elever, får det uansett negative konsekvensar for noen.

Når det foreslås tiltak som ytterligare reindyrker prinsippene om karakterbaserte opptak i store områder, kan dette forsterke uheldige effekter av kjønnsforskjeller og sosiale forskjeller i skuleprestasjonar. I tillegg til å forsterke de sosiale forskjellane i utdanningssystemet, vil meir segregerte skuler kunne svekke skulen som tillitsskapande fellesarena, og auke karakterpress i ein grunnskule der alt for mange barn strevar med eit for høgt stressnivå. Utviklinga i samfunnet og arbeidslivet tilseier behov for å gå i motsatt retning. Samfunnet trenger trygge, sjølvstendige, og kritiske individ som er i stand til å lære, samarbeide, tilpasse seg og fungere sosialt.

Fylkestinget i Vestland gjorde i juni 2020 vedtak om å innføre nærskuleprinsippet ved framtidige opptak av elever til den videregående skulen. Det er innført 8 inntaksregionar i Vestland. Fylkestinget gjorde vedtak om at modellen skal bygge på følgande prinsipp:

· Alle elevar skal ha rett til å gå på ein skule nær der dei bur

· Alle elevar skal og harett til å søke seg til andre skular i Vestland dersom dei ynskjer det

· Inntaket skal ikkje vere reint karakterbasert

· Ingen elevar skal, ufrivillig, ha urimelig lang reisevei

Fagforbundet Post er fornøyd med det vedtatte nærskoleprinsippet i Vestland, og stiller seg undrende til at regjeringen nå legger frem et forslag i strid med dette, samtidig som regionreformen nettopp har tråd i kraft. En av reformens viktigste intensjoner var nettopp å styrke det regionale selvstyret. Med dette vedtaket vil regjeringen innskrenke fylkenes selvstyre, og mulighet til å utvikle opptaksordninger tilpasset sin region. I de tidligere fylkene på Vestlandet var større regional handlingsfrihet en viktig forutsetning for sammenslåingen.

Fagforbundet Post er også bekymret for at forslaget vil bidra til ytterligere press i retning av sentralisering av det videregåande skuletilbudet. I Vestland er det alt store forskjeller i nedre poenggrense på de ulike skulane, særlig i Bergensregionen. På bakgrunn av inntakspoenga ser vi at det i Bergen sentrum er blitt A og B skular. Dette fører i neste omgang til at fylkeskommunen må dimensjonere opp tilbudet i Bergen, som igjen fører til at distrikts skuler «taper» elever og kan stå i fare for å bli lagt ned.

Det finnes eksempel på at «fritt skulevalg» med karakterbasert opptak, fører til at elever med svake karakterer må reise langt frå heimstaden for å gå på videregåande skule. Det kan medføre at unge elever må flytte på hybel, og får lang reiseveg for å besøke foreldre og heimen. Dette er uheldig for en sårbar elevgruppe i ung alder. Det er også eksempel på at heile skuleklasser har søkt seg over til Bergen eller regionssenteret, fra distriktene. Dette har ført til at Vg2 tilbudet ved de berørte skulene blir nedlagt.

Fagforbundet Post vil understreke kor viktig det er med ein god videregåande opplæring for alle. Gjennomføring av videregåande opplæring har avgjerande betydning for seinare sysselsetting og inkludering i arbeidsmarkedet. Vi har oppfattet at regjeringen er opptatt av å øke gjennomføring og begrense frafallet. Men dette forslaget er meir drevet av ideologi enn kunnskap, og vil bidra til det motsatte av regjeringas målsetting. Resultat kan bli ein svekka og ein forvitra videregåande opplæring. Videre vil forslaget også forringe det regionale selvstyret og mulighetane til å dimensjonere opplæringstilbudet mot arbeidslivets behov.