Det er då sju år sidan terrorangrepa i regjeringskvartalet i Oslo og på sommarleir til AUF på Utøya, der til saman 77 menneske blei drepne.

– Dette er veldig etterlengta. Det har tatt langt tid. Det har gått sju år sidan angrepa, men endeleg får vi ein nasjonalt minnestad. Det blir sett veldig pris på, seier Lisbeth Røyneland, leiar for Støttegruppa for 22. juli som sjølv mista dottera si i angrepet på Utøya.

Minnesmerket blir plassert på Johan Nygaardsvolds plass ved Høgblokka, og består av ein vegg med namn og alder på alle offera, i tillegg til eit «golv» av tromla glas. Glasbitane symboliserer alt det knuste glaset i områda rundt regjeringskvartalet etter at bomba gjekk av.

Innfelt i minnesmerket er lindetrea ved Høgblokka, som stod imot eksplosjonen frå bomba i 2011.

Spent

Røyneland fekk sjå minnesmerket under ei synfaring med Statsbygg for få dagar sidan.

– Det var ikkje heilt ferdig då, men eg fekk eit veldig godt inntrykk av korleis det vil bli, seier Røyneland.

Ho håper minnesmerket vil bli godt mottatt under avdukinga søndag, som skjer under den årlege markeringa for terrorangrepet.

– Statsbygg har jo lagt ut pressemeldingar med skisser, og det har ikkje vore nokon diskusjonar rundt desse. Det som er så fint med dette minnesmerket, er at alle foreldra har gitt samtykke til at namna kan vere med, seier Røyneland, som trur mange er spente på å sjå det ferdige resultatet.

– Det er mange etterlatne og berørte som kjem til regjeringskvartalet, som normalt sett berre har vore på Utøya, seier ho.

Leiaren for støttegruppa er opptatt av at minnesmerket kan brukast i læringssamanheng.

– Vi er opptatt av å fortelje historia. Dette gir ein direkte linje mot minnestaden på Utøya og læringssenteret i Hegnhuset der, seier ho.

Betent diskusjon

Minnesmerka etter terrorangrepa i 2011 har vekt debattar og betente diskusjonar. I 2013 vann den svenske kunstnaren Jonas Dahlberg konkurransen om å få forme ut både den mellombelse og den etter kvart permanente minnestaden i regjeringskvartalet, og minnestaden på Sørbråten vis-à-vis Utøya i Hole kommune.

I juni 2017 mista derimot Dahlberg oppdraget. Regjeringa avgjorde då å stanse det kontroversielle forslaget til Dahlberg til minnestad på Sørbråten etter lang tids konflikt med naboane. Dei mente forslaget til Dahlberg til minnestad, som innebar å kappe ein odde i to, var for brutalt, inngripande og retraumatiserande, og stemna staten for å få stoppa det.

I november 2017 blei det klart at 3RW arkitektar, som også står bak minnesmerket på Utøya, fekk i oppdrag av Statsbygg å forme ut minnesmerket som søndag er klart til avduking.

Røyneland seier det til tider har vore tungt med diskusjonane rundt minnesmerka.

– Eg er glad det har løyst seg. Sjølv om det er mellombels, er det godt å ha ein stad å gå, seier ho.

Avduking: Leiar for nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendingane Lisbeth Røyneland er glad for at det mellombelse minnesmerket i regjeringskvartalet no er klart til avduking. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix/ NPK