EUs antiterrorsjef rettar søkjelyset mot radikalisering gjennom dataspel

Terrorgrupper og organiserte kriminelle nettverk kan utnytte moglegheitene i dataspel, meiner EUs antiterrorsjef. Han vil ha strengare regulering og kontroll.
utenriks

Gilles de Kerchoves utsegner kjem i forkant av framlegginga av ei ny EU-lov om digitale tenester. Lova skal presenterast 9. desember og har mellom anna som mål å få betre kontroll med gigantiske teknologiselskap og hatytringar på nett.

Dei Kerchove peikar på at terrorgrupper kan bruke spel til å spreie valdeleg ideologi og planleggje angrep.

Kvitvasking

– I Tyskland har høgreekstreme grupper laga spel der målet er å skyte arabarar, George Soros eller Angela Merkel, seier antiterrorsjefen i eit intervju med nyheitsbyrået AFP torsdag.

– Det kan òg vere ein måte å prøve ut nye angrepsstrategiar på, legg han til.

I tillegg kan kriminelle kommunisere gjennom krypterte kanalar i spela, eller bruke spela til å flytte og kvitvaske pengar.

– Det blir laga eigen valuta i spela som kan vekslast i verkelege pengar, seier Kerchove.

Kryptering

Men det er ikkje berre spel Kerchove meiner styresmaktene må få betre kontroll på. Antiterrorsjefen meiner òg at det er problematisk at politi og påtalemakter ikkje har moglegheit til å få tilgang til meldingar sendt via krypterte kanalar som til dømes WhatsApp.

– Er det logisk at politiet kan få tilgang til innhaldet i ein SMS, men ikkje det same innhaldet i ei Whatsapp-melding? spør han, og foreslår at dette bør bli mogleg med ein ransakingsordre.

WhatsApp og fleire andre meldingstenester har såkalla ende-til-ende-kryptering. Dette gjer at sjølv ikkje selskapa har tilgang til innhaldet.

Hat og desinformasjon

Kerchove meiner òg at styresmaktene må få betre oversikt over algoritmane som blir brukte av sosiale medium. Dette gjeld særleg der plattformene fremjar innhald som skaper splitting og fører til stort engasjement ved å spele på kjenslene til brukarane.

Dette er blant tinga som EU-kommisjonen ønskjer å få auka kontroll med gjennom regelverket kjent som Digital Services Act. Målet er å få bukt med hatytringar og desinformasjon ved å krevje meir innsyn i aktivitetane til store teknologiselskap som til dømes Facebook.

(©NPK)