Brageprisen for Utøya-bok og til to norske forfattarlegender

Ti år etter terrorangrepa får boka «Søstre. Min historie etter Utøya» Brageprisen. Jon Fosse og Liv Køltzow blir hylla med Brageprisar dei ikkje har fått før.
innenriks

To bøker med Utøya-terroren som bakteppe var nominert til Brageprisen i år. Mariangela Di Fiore og Cathrine Trønnes Lie var nominert i open klasse, som dei vann med boka «Søstre. Min historie etter Utøya», ei fagbok for barn og unge.

Utgangspunktet for boka er Cathrine Trønnes Lies historie frå då ho var på Utøya med søstera Elisabeth. Begge søstrene vart skotne, men berre Cathrine overlevde. Mariangela Di Fiore har følgt henne sidan 2012.

– Gjennom utvalde scener blir samhald og nærleik, frykt, kaos og redsel, og ikkje minst sorga, sakna og alle dei vanskelege tankane i tida framheva, skriv juryen i grunngivinga si.

Juryen rosar bok for å skape rom for lesarane sine eigne tankar og refleksjonar.

– Sjølv om dette er Cathrines forteljing angår han oss alle.

Tida og medvitet

Heidersprisen gjekk til Liv Køltzow under utdelinga på torsdag i Dansens Hus.

76-åringen tilhøyrde krinsen rundt litteraturtidsskriftet Profil på 60-talet. Ho debuterte i 1970 med novellesamlinga «Øyet i treet». I 1972 kom hennar første roman, «Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?».

– Heidersprisvinnaren, som også må kunne karakteriserast som viljesterk og eigenrådig, har i bok etter bok utvist stort språkleg medvit og psykologisk innsikt. Forfattarskapen representerer særeigne bidrag til norsk litteratur, og har ein openberr plass i norsk litteraturhistorie, sa juryen.

Forfattaren har sjølv uttalt at det er to tema som går igjen i verka hennar, og det er tida og medvitet. Desse er begge med i årets utgiving frå Køltzow: Eit utval av dagboknotata hennar vart gitt ut og av meldarar omtalte som «en perle for alle som interesserer seg for forholdet mellom kunst og liv».

Fosses storverk

Tidlegare heidersprismottakar Jon Fosse fekk Brageprisen for «Eit nytt namn. Septologien VI-VII». Det er første gong han får prisen for eitt bestemt verk.

Forfattaren og dramatikaren har budd i statens æresbustad for fortente kunstnarar, Grotten, sidan 2011. Han har i fleire år vore blant dei heitaste kandidatane til nobelprisen i litteratur.

«Eit nytt namn»blir beskrive som «en mektig avslutning av et ruvende skjønnlitterært verk».

– Boka fungerer som enkeltståande roman, men kan likevel ikkje vurderast lausrive. Forteljinga om Asle, Jon Fosses storverk, er med dette fullenda, heiter det i grunngivinga til juryen.

Asylmottak og ekkokammer

Brageprisen har som formål å heidre gode, norske forfattarskapar, og dessutan skape interesse for norsk litteratur. Med forfattardebuten sin, «Ekko. Et essay om algoritmer om begjær», vann Lena Lindgren prisen for beste sakprosabok.

Lindgren blir hylla for å ha levert «en viktig og velskrevet bok» om teknologien som skaper potensielt farlege ekkokammer. Juryen karakteriserer boka som «et særdeles imponerende forsøk på å stille samtidsdiagnose».

– Det var på tide at nokon gjorde dette, og Lena Lindgren har gjort det med glans, skriv juryen.

Forfattar Erlend Skjetne får pris for barne- og ungdomsboka «Eit anna blikk» frå eit flyktningmottak for mindreårige asylsøkjarar i Afghanistan. Gutane på mottaket gruer seg til å fylle 18 år. Dei er spente på om dei får opphaldsløyve i Noreg, og på kva som ventar.

– Han gir lesaren innblikk i ein situasjon som vi ikkje høyrer så mykje om, og som er vanskeleg å forstå. På den måten klarer Skjetne å gi ei stemme til dei som vil bli norske, men ikkje kan. Nokre får aldri sjansen til å prøve, skriv juryen i grunngivinga si.








(©NPK)