Fagmiljø vil ha eigen poliklinikk for utgreiing av flåttboren sjukdom

Mange mistenkjer flåttoverført sjukdom utan at helseproblema deira blir tekne godt nok hand om, meiner ekspertar på området. Dei vil ha eigen poliklinikk.
innenriks

Dei siste åra har det vore mykje merksemd rundt flåttborne sjukdommar i Norden, både Lyme borreliose og den sjeldnare, men potensielt svært alvorlege skogflåttencefalitt (TBE).

Merksemda kan ha bidrege til at stadig fleire smittetilfelle blir registrerte i Meldingssystem for smittsame sjukdommar (MSIS) ved Folkehelseinstituttet. Gjennom dei ni første månadene i år er det registrert 371 tilfelle av borreliose i Noreg, 15 prosent meir enn i same periode i 2019.

Mange fleire på noregsferie, stor interesse for friluftsliv og utandørstreningar og godt vêr fleire stader har truleg òg bidrege til å trekkje årets smittetal opp. No blir det etterlyst betre tilbod til dei som ikkje hamnar i registeret eller får eliminert mistanke.

– Mange opplever langvarige plager og mistenkjer flåttoverført sjukdom utan at helseproblema deira blir tekne godt nok hand om, seier Randi Eikeland leiar av Nasjonal kompetanseteneste for flåttborne sjukdommar (Flåttsenteret) ved Sørlandet sjukehus til NTB.

Nordisk samarbeid

Flåttsenteret håpar på skiping av ein spesialistpoliklinikk for pasientar med langvarige plager etter mistenkt flåttboren sjukdom. Dette finst allereie i Sverige, Danmark og Finland.

– Ein kan komme inn tidleg med ei samordna utgreiing og avklare om det dreier seg om flåttboren sjukdom eller ikkje. Flåttsenteret opplever at kollegaer synest det er vanskeleg å få avklart og kommunisert dette. Deretter vil adekvat spesialist vere tilgjengeleg for å vurdere om det er annan underliggjande sjukdom. Etter diagnostikk og differensialdiagnostikk er gjennomgått og handtert, kan rehabiliteringsprosessen kunne starte. Det vil medføre at færre føler seg avvist og mistar trua på helsevesenet, for så å oppsøkje alternative behandlingar i inn- og utland, seier Eikeland.

Ei arbeidsgruppe sett saman av pasientrepresentantar, Flåttsenteret, Folkehelseinstituttet og 40 ekspertar frå dei nordiske landa har dei siste åra jobba saman og utarbeidd felles nordiske tilrådingar for diagnostikk, behandling og oppfølging av personar med langvarige plager knytte til mistenkt flåttoverført sjukdom. For ein månad sidan publiserte Helsedirektoratet den ferdige rapporten.

– Det at vi no kan følgje opp pasientar på same måte i heile Norden, er ei stor forbetring i helsetilbodet til denne pasientgruppa, seier Eikeland.

Utfordra Høie

For å sikre lik behandling og tverrfagleg kompetanse har den nordiske arbeidsgruppa tilrådd at Noreg gjer som dei nordiske nabolanda sine og opprettar ein slik eigen spesialistpoliklinikk der pasientar med langvarige plager etter mistenkt flåttsjukdom kan visast for utgreiing.

Etter at Flåttsenteret og pasientrepresentantane støtta tilrådinga, kom det skriftleg spørsmål frå stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland (A) til helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) i for to veker sidan om kva han vil gjere med saka.

I svaret sitt avrundar Høie med å kaste ballen vidare til Helse sør-aust:

– Eg sluttar meg til at Helse sør-aust som eig, og med eit ansvar for spesialisthelsetenester i regionen, vurderer rapporten og om det er behov for endringar i tilbodet til pasientar med mistanke om flåttboren sjukdom, skriv han.

– Eg håpar dette betyr at leiinga i helseføretaka verkeleg les gjennom rapporten og finn at dette er ei svært god investering for å handtere ei pasientgruppe som no ofte har dårlege pasientutvikling og som mistar trua på at vi kan hjelpe dei. Dei fortener det same gode tilbodet som dei har i nabolanda våre, seier Eikeland ved Flåttsenteret.


(©NPK)