Ap-utval vil ha fleire kvoteflyktningar og færre asylsøkjarar på grensa

Med nye tredjelandsavtalar, auka nærområde-støtte og eit nytt skilje blant flyktningar, vil Ap-utval auke talet på kvoteflyktningar og få færre asylsøkjarar.
innenriks

Det var hovudpunkta då migrasjonsutvalet til Ap la fram forslaga sine til den nye asyl- og flyktningpolitikken til partiet onsdag.

– Vi legg i dag fram ein heilskapleg sosialdemokratisk asyl- og flyktningpolitikk for den tida vi er inne i, sa utvalsleiar Masud Gharahkhani.

Han seier viktige føresetnader for utvalet er at kvoteflyktningar er den mest rettferdige måten å ta imot flyktningar på og at det må brukast mest ressursar til å hjelpa i nærområda – der den store delen flyktningar er.

– For å kunne ta imot fleire kvoteflyktningar, må delen asylsøkjarar som kjem til den norske grensa ned, sa Gharahkhani.

Solidaritetspott

For å nå dette målet føreslår utvalet mellom anna desse tiltaka:

* Inngå fleire avtalar med tredjeland som asylsøkjarar kan returnerast til.

* Gje ein årleg solidaritetspott på minst 5 milliardar kroner slik at flest mogleg flyktningar får hjelp der dei er.

* Noreg skal ta imot fleire kvoteflyktningar.

* Det skal innførast eit klarare skilje mellom klassiske individuelt forfølgde flyktningar og flyktningar som kjem på grunn av krig og krise.

* Det skal opprettast omsorgssenter for einslege mindreårige asylsøkjarar i heimlanda.

* Det skal vurderast å behandla asylsøknader i tredjeland, dersom det kjem i stand ein avtale på nordisk eller europeisk nivå etter gitte kriterium.

Vil gje jobb i nærområda

Gharahkhani meiner tiltaka vil sikra at det kjem færre asylsøkjarar til Noreg.

– Her er særleg solidaritetspotten viktig, for han vil visa mottakarlanda at vi vil stilla opp for dei, ikkje berre med nødhjelp, men også med rettar og arbeid til flyktningane i området, i tillegg til at vi vil avlasta dei med å ta imot fleire kvoteflyktningar, seier Gharahkhani.

Han seier at ein viktig føresetnad for å nå målet vil vera å oppnå returavtalar med fleire tredjeland, men vil ikkje gå inn på kva land det blir viktig å inngå slike avtalar med.

Vil skilja flyktningar

Utvalet fremjar også eit forslag som Ap stemde ned i Stortinget så seint som for to år sidan, nemleg å skilja mellom såkalla konvensjonsflyktningar, som er personar som er individuelt forfølgde, og flyktningar frå krig og krise, som til dømes flyktningar frå krigen i Syria.

– Viss vi skal verna asylinstituttet, så må vi ha ei presis tolking av det, og då må det vera den individuelt forfølgde flyktningen som gjeld. Viss vi ikkje gjer det, og det kjem ei ny immigrasjonskrise med titals millionar menneske som hadde hatt rett til opphald viss dei kjem til Europa, så vil det ikkje vera verken folkeleg oppslutnad eller politiske aksept for det, seier Gharahkhani.

Forslaget inneber at flyktningar som ikkje er individuelt forfølgde, anten vil visast tilbake til trygge tredjeland eller får eit mellombels opphald i Noreg med ei rekkje avgrensingar.

– Naiv skrivebordspolitikk

Generalsekretær Ann-Magrit Austenå i Norsk organisasjon for asylsøkarar meiner forslaga inneber innstrammingar i flyktningpolitikken til Ap dersom dei blir vedtekne av landsmøtet i april neste år.

– Dei held fram den europeiske linja med stengde grenser, der det er om å gjera å få færrast mogleg flyktningar hit, seier Austenå.

SVs Karin Andersen reagerer på at utvalet legg opp til å inngå samarbeid med tredjeland.

– Forslaget er naiv skrivebordspolitikk som legg til grunn at vi inngår mange avtalar med land som massivt bryt menneskerettane om mottak av flyktningar. Er det Russland og Putin, eller Tyrkia og Erdogan som Gharakhani vil Noreg skal dela ut pengar til, spør Andersen.