Av Sveinung Mæland Pile, områdesjef Firda HV område:

Kjære veteraner, veteranfamilier og øvrige!

«Lukket på grunn av glede» lød skiltet på inngangsdøren til bokhandler Nils Hauff i Oslo den 8. mai 1945. Han, som mange andre, hadde stengt forretningen for å delta i frigjøringsfeiringen sammen med resten av hovedstaden. Vi kan vanskelig forestille oss den glede og eufori datidenes nordmenn kjente på da landet endelig var fritt etter fem års okkupasjon. Men vi kjenner på en takknemmelighet og dyp respekt for de som kjempet imot, de som ikke lot seg kue og de som falt i kampen. 8. mai er dagen vi minnes de modige kvinner og menn som lot alt ligge for å forsvare landet.

8. mai er ikke en dag spesielt for de militære, selv om den militære innsatsen står sentralt. Mange av de som bidro mest var sivile, de sivile opplevde også tapene og ikke minst var de fleste soldatene mobilisert rett fra sin sivile hverdag. Det er også viktig å minne om den store andelen kvinner som bidro under okkupasjonstiden, ofte med svært stor personlig risiko. Den gangen var det ikke mange kvinner i Forsvaret, men når krigen var et faktum var det de beste som sto frem, mann eller kvinne.

Erfaringene fra krigen førte til at Norge ble en aktiv bidragsyter for fred og stabilitet ute i verden. Godt over 100 000 nordmenn har tjenestegjort i over 40 land over hele verden siden den 2. verdenskrig. Truslene har endret seg, oppgavene har vært forskjellige, men felles for alle veteraner er viljen til å bidra for utvikling av fred og sikkerhet for mennesker over hele verden.

– Felles for alle veteraner er viljen til å bidra for utvikling av fred og sikkerhet for mennesker over hele verden. Foto: Joakim Vedvik

Det å tjenestegjøre i utenlandsoperasjoner er noe spesielt som kan være vanskelig å forklare for omverdenen. Ekstreme fysiske og psykiske påkjenninger, stor usikkerhet, rutiner og kjedsommelighet og tette kameratslige bånd. Der opplever man alt og situasjonen kan skifte på sekunder. Noen har mistet sine beste venner, noen har sett og opplevd de mest grufulle handlinger mennesker kan utføre. De mennesker som har valgt å bidra har tatt et valg som er langt større enn seg selv.

Veteranene, deres historier og deres offer bør lære oss verdien av fred og behovet for å arbeide mot konflikt. Deres tjeneste strekker seg langt utover slagmarken – de har bidratt til å bygge og bevare de samfunnene vi nå nyter. De har vært, og er fortsatt, fundamentale i arbeidet med å sikre stabilitet og fred, både hjemme og i internasjonale operasjoner. Akkurat nå får flere hundre ukrainske soldater soldatutdanning både i Norge og Storbritannia. Mange av instruktørene er veteraner fra Forsvaret som ikke lenger kunne sitte stille å se på de lidelsene det ukrainske folket gjennomgår.

For vårt ansvar stopper ikke ved grensene. Det strekker seg til alle som kjemper for de verdiene vi her hjemme holder høyt. Ukrainernes kamp er en brutal påminnelse om at frihet og fred aldri er garantert, og at kampen for disse idealene krever kontinuerlig innsats og ofre.

Vi må også anerkjenne de mentale og fysiske sårene mange av våre egne veteraner fortsatt bærer med seg. Vi skal gi dem og deres familier den støtten og ressursene de trenger for å leve fullgode liv.

I dag må vi spørre oss selv – Hvordan hedrer vi best de som kjempet og kjemper for Norges frihet? Svaret er enklere sagt enn utført. Vi hedrer dem ved å leve de verdiene de kjempet for. Vi hedrer dem ved å fremme demokrati, menneskerettigheter og rettferdighet. Frihet er et ansvar vi alle bærer. Det krever at vi som enkeltpersoner og samfunn aktivt deltar i å forme vår egen fremtid.

Avslutningsvis vil jeg takke for at nettopp du tok deg tid til å feire friheten og anerkjenne våre veteraner og deres familier her i dag. Mange har ofret mye, noen har ofret alt.

Takk for oppmerksomheten!