Av: Hans Christian Hansen, styremedlem i La Naturen Leve

Er industriell vekst for å senke temperaturen på jorda vegen å gå?  Dette er eit reelt spørsmål, og bør hevast opp på eit viktigare plan enn i dag. Stort sett alle miljøkriser som har oppstått i moderne tid er forsøkt løyst med ny industriell utbygging. Dersom man ser på forutsetningane som vert brukt for å rettferdiggjere fornybar energisatsing, så er det hovudsakeleg mangel på energi i framtida.

Denne forutsetninga kan forsvarast dersom energiforbruket slik det er i dag skal aukast, og det ser ut som at det er nettopp dette Regjeringa og kraftselskapa satsar korta sine på. Og då må man sjå på kva som vert forventa energiforbruk, slik at det grøne skifte kan bidra til å holde den industrialiserte vestlege verden oppe.

Verdas energiforbruk vil auke, slik grafen viser. Foto: Hans Christian Hansen

IEA (International Energy Agency) viser forbruket som har vore. Og med enkel matematikk ser man at forbruket i ei lineær utrekning går frå omtrent 80000 TWH til utrulege 300 000TWH mellom 1980 og 2050. NVE har laget sin eigen kalkyle og den er over 300 000TWH innan 2040. Brukar man eksponentiell tilnærming vil desse talet mest truleg verte mykje høgare. Og desse tala tar berre høgde for det kraft forbruket vi har. Det tar ikkje høgde for den energiproduksjonen som må til får å fase ut 40-60% fossilt brennstoff. Då vil tala bli mykje høgare.

Energikommisjonens framtidsanalyse for Norge Foto: Hans Christian Hansen

Energikommisjonens rapport

Dersom Norge skal vere Europas grøne batteri, så bør Regjeringa vere ærlege på kva som faktisk ventar der framme. Den norske kraft produksjonen ligg i dag på rundt 150 TWH. Korleis vi her skal klare å bli eit grønt batteri vil eg gjerne ha eit klart svar på. For slik det ser ut er dette ikkje mogleg for Norge å klare, det er heller ikkje mogleg for den industrialiserte verden å klare, og då tar eg høgde for både vind, sol og atom kraft til saman. I energikommisjonens rapport som kom no ligg forventa produksjon på rundt 225TWH. Kommisjonen meiner; at Norge kan bygge Europas mest robuste kraftsystem med konkurransedyktige priser til forbrukerne. Vi kan bygge videre på det fornybare vannkraftsystemet og vi har andre store fornybare ressurser, ikke minst i vind på land og til havs.

Norge blå søyle, og Europa oransje søyle viser kalkulert kraftforbruk. Foto: Hans Christian Hansen

EEA (European Energy Agency) Søylene her viser kalkulert kraftforbruk i Norge og i Europa. Det viser ikkje kva som må til for å fase ut fossilt brennstoff. Om man tar høgde for det så er Europas behov for rein energi nærare 20 000 TWH.

Blir det grøne skifte gjennomført slik føringa ligg føre frå Europa og Verda med FN i spissen, så vil det utløyse enorme økonomiske utfordringar. Det vil og bli slutt på ei lang rekke av verdifulle naturressursar som kunne vore hjelp for framtidige generasjonar blant anna innan helse. Utvinning av sjeldne jordmetall fører med seg enorme miljøinngrep, men vi har gjort oss avhengige av slike innan teknologi og elektronikk. Dei fornybare energikjeldene vil forbruke alle saman, og dermed kunne sette ein stoppar for all vidare teknologisk utvikling.

Skal vindkraft byggast, må man i tillegg ha ballanse kraft når det ikkje blåser, og man må kunne lagre denne energien. Batteriproduksjon vil gjere denne prosessen med grønt skifte enda verre og dyrare.

For å få dette til må man først bygge ut eksisterande kraftindustri, som så skal forsyne fabrikkar som lagar komponentar til dei fabrikkane som skal lage blant anna vindturbinar. Det vert smør på flesk, og er ikkje berekraftig. Fordi all ny energiproduksjon vil gå med til å auke energiproduksjonen, og lite kjem innbyggjarar til gode.

Kan fornybar energi redde klodens klima? Med all den nye industrien som må til for å bygge dette, vil utsleppa auke kraftig, det same vil nedbygging av naturen. Det er desse to som gjer til at vi er der vi er i dag, på stupet av berekraftig utvikling. Kva som skjer fram til 2050 vil historia vise oss då.

Eit viktig spørsmål man bør stille seg om det som ventar oss der framme, er; kva skjer i 2050? Vil då all ny energibygging stoppe heilt opp? Eg trur ikkje det, forbruket vil auke så lenge det vert brukt som ei anerkjent sanning.

All vidare produksjon av energi vil føre til auka straumprisar. Små og lokalt viktige hjørnesteinsbedrifter vil kunne gå med i dragsuget. Dette er så alvorleg at man kan lure på kva som har gjort at vi har komen i denne situasjonen. Man kan lure på om den informasjon som har blitt delt om det grøne skifte har vore feilaktig og mangelfull, og om det har skada berekraftig tenking

Man må og huske at alt som vert kalla fornybar energi har ei avgrensa levetid, og må med jamne mellomrom skiftast ut og utvidast. Eller må man det, for det er vel ingen lov som seier at forbruk og produksjon må auke jamleg og for all tid?