Skrive av Olve Grotle, stortingsrepresentant (H) i Sogn og Fjordane:

Tanken står svakare til lengre ut på venstresida ein kjem, men Arbeidarpartiet hadde òg ein gang «skape og dele» som slagord. Nå er det dessverre mykje som tyder på at regjeringa ikkje forstår at verdiar må skapast før dei kan delast.

Mykje av grunnlaget for at det offentlege kan tilby gode velferdstenester, er at landet vårt er fullt av menneske som har idear, engasjement og vilje til å ta risiko for å starte og drive bedrift. Dei bidrar med arbeidsplassar og skatteinntekter som gjer at vi kan tilby velferdstenester – anten det er snakk om rask og sikker helsehjelp, utdanning for alle med høg kvalitet, eller andre viktige tenester som politi, forsvar og infrastruktur.

Nettopp fordi næringslivet alltid har vore ein viktig del av den norske modellen, har Norge med skiftande regjeringar ført ein føreseieleg skatte- og næringspolitikk. Skattane våre har aldri vore lågast, men dei har relativt sett vore stabile for næringslivet. På den måten har bedriftene akseptert eit høgare skattenivå, og politikarane har fått meir skattepengar å rutte med til gode formål.

I haust skjedde det eit skifte. Regjeringa gjekk bort frå det som var føreseieleg og stabilt då den brått og uventa auka skattane for norske bedrifter og jobbskaparar med mange milliardar kroner. Dette har særleg gått utover Vestlandet, kor havbruk og kraftproduksjon kan få skattekrav som overstig overskotet i bedriftene. I motsetnad til det offentlege har næringslivet på Vestlandet òg fått ei ekstra auke i arbeidsgivaravgifta, som samla sett utgjer over 500 millionar kroner.

Regjeringa sin handlemåte står i sterkt kontrast til det som har vore ein god norsk tradisjon, nemleg grundig utgreidd og godt diskuterte skattereformer som har utvida skatte-grunnlaget og gitt større skatteinntekter - samtidig som det ikkje har redusert næringslivet sin aktivitet eller investeringsevne. Der det har vore fornuftig har det òg blitt gitt skattelette.

Vi lever i ei uroleg tid, og det er derfor ekstra viktig at politikken er stabil og føreseieleg. Når bedriftene samtidig fortel om den svakaste framtidstrua sidan finanskrisen, må politikken bidra optimisme og tru på framtida – ikkje kaste bedriftene ut i uvisse som gjer at nye investeringar ikkje ser dagens lys.

Eg vet ikkje om regjeringa har begynt å sjå konsekvensane av sin eigen politikk. Det eg derimot har sett er regjeringsparti som nå tar avstand frå eige valkamp-slagord, og at regjeringa nå har sett i gang kampanjar i sosiale media kor dei forsøker på ein retorisk snuoperasjon.

Næringslivet fortener respekt, seier dei nå. Men har dei respekt når dei skal «ta dei rike» og kallar jobbskaparane for «kaksar» og «baronar»? Og kvar er respekten for næringslivet når stabile og føreseielege rammer for næringslivet blir ofra for å finansiere eigne valløfter?

Respekt for næringslivet vil det derimot vere tenke annleis, både om skatteforslaga dei har kome med, og måten det har blitt gjort på. For å prøve å bøte på den rekordlåge tilliten regjeringa har hos næringslivet, må den nå opne for ein reell dialog med næringar som er klare for å bidra meir til fellesskapet gjennom skatte-seddelen, legge bort prestisje når eit forslag viser seg å ha store negative og uheldige sider, og vise at den verkeleg meiner alvor når det blir invitert til breie forlik.