Hvor lenge skal denne pakten med prinsen av klimaendringen vare?

Skrive av Frédéric Labessede

Unnskyld norsken min, jeg er fransk. Unnskyld meningen min, jeg er trist.

Første gang jeg kom til Norge, hadde jeg nettopp truffet min Frøya, min lille vestlandsjente, min fremtidige kone. Det jeg ikke hadde forventet var at gudinnene og gudene i Åsgard som gav liv til sånne skjønnheter, i tillegg hadde skapt en så ubeskrivelig fin og magisk natur rundt dem.

For et land! For et folk! For en natur! Det er en blanding av lys og mørke, en følelse av ydmykhet, et syn av kontraster, en villskap og en mykhet, en hardhet men en stillhet og en enkelhet. Det er en maelström av grønt og blått og hvitt og rødt. Norge er en selvfølge, min selvfølge!

Vi kommer nå hver sommer til Eid. Det er vår fredskilde, vårt pusterom, vår boble av sjøluft og måkeskrik.

Men så, en ikke så vakker dag, kom cruiseskipet. Det var oppsminket som en dame uten dyd, en slags kapitalistisk røykende heks kledd opp som en « Sea Princess ». Flere tusen tonn av metall og ivrig kjøtt hadde bestemt seg for å forurense stillheten, den lokale luften og mye mer. Tusenvis av allerede halvveis ruinerte småkryp kom ramlende ut fra den store flytende magen, klare til å kjøpe enda en liten souvenir eller til å kaste opp i en buss på vei mot Briksdalsbreen for derifra å fortsette en elektrisk utflukt til en forsvinnende bre.

Ja, jeg overdriver kanskje litt, men sånn kan det være når man er skuffet.

Men en ting er sikkert , dette vil sette spor som vil skade omgivelsen deres på en sakte og snikende måte. Alt kommer med en kostnad. Alt som kan utnyttes må ikke nødvendigvis utnyttes og alt som kan gjøres eller oppleves…

Derfor lurer jeg på: « Kva har dåkke gjort? »

Egentlig har dere åpnet deres Pandoras eske. Esken som flere andre hadde åpnet allerede   lenge før dere. Akkurat som Faust, har dere solgt sjelen deres til den globale økonomiske djevelen. Hvor lenge skal denne pakten med prinsen av klimaendringen vare? Til total tilfredshet? En tilfredshet som dessverre aldri vil komme fordi vi alltid vil ha mer!

« Vi vil ha loff! Vi vil ha loff! Vi vil ha loff med sirup på! »

Ja, vi vil ha alt og vi vil ha det nå! Vi vil ha mer å spise, mer å drikke, mer å kjøpe, mer venner, mer opplevelser, mer « likes », mer bilder, mer penger, mer sex, mer kraft, mer cloud, mer underholdning, mer serier, mer energi, mer buzz, mer valg, mer tid, mer hastighet… En overflod jeg blir kvalm av. Jeg blir kvalm og jorden blir kvalm. Skal vi ikke skru det ned litt for jorden sin skyld?

Turisme ok, men masseturisme, er det verdt det?

Se for eksempel NRK Brennpunkt sin dokumentar « Shit O’Hoi », en reportasje som må sees! Ikke gå glipp av Longyearbyen som fikk et miljømerke for å være et bærekraftig reisemål (fra 27. minutt). Deilig dramatisk og patetisk…

Eid er en nydelig bygd med et veldig sterkt lokalt kulturtilbud og høy livskvalitet. Vil dere beholde det slik, da er det på tide å endre ting og sende et signal til verden. Hva med: « Eid inviterer til fornuft »? En økologisk « No pasarán » på vestlandsvis. Det skal mot til å innrømme at man tok feil, å si stop ! Men det er en kvalitet som det trenges mer av.

Eidsfolk! Bli veiviseren! Dere kan veien! Det lokale firmaet Havkraft er et « steikje godt eksempel » på strømmen å følge. Ikke la naturen, skatten deres, bli ødelagt av hundrevis av ulykkesbåter som kun frakter forurensning, desillusjon og dødelig håp. Det finnes ingen grønne cruiseskip (hydrogen, flyttende naturgass…bla, bla, bla). Aldri fantes, aldri vil. Aldri!

« Å tenke på mennesket utenfor naturen, isolert fra miljøet, fra de levendes regime, er faktisk først og fremst en intellektuell feil, men det er fremfor alt en moralsk feil. Denne miljøetikken lar oss få tilgang til vår menneskelighet også og derfor til andre. »

Cynthia Fleury (Fransk filosof og psykoanalytiker)