Skrive av Alfred Bjørlo, Stortingsrepresentant for Venstre og tidlegare ordførar i Stad

Nasjonal Transportplan 2022-33 har ei økonomisk ramme på 1.200 milliardar kroner. 97% skal brukast på veg og bane. Skarve 3% av NTP skal brukast på sjøtransport – som står for over halvparten av all godstransport i Noreg. Og eitt einaste større investeringsprosjekt på sjøen ligg inne: Stad Skipstunnel.

Men sjølv usle 3% av NTP og eitt einaste større prosjekt på 12 år er for mykje for Aftenposten, Civita og andre synsarar i det sentrale Oslo-miljøet. Aftenposten går 9/9 til eit harmdirrande angrep på Stad Skipstunnel på leiarplass. Gløymt er dei 1100 milliardane som blir brukt på veg og bane, med haugevis av enkeltprosjekt i 30-40 milliardersklassen – dei fleste i pendleavstand til Aftenposten sin redaksjon. Skal vi kutte, må det bli dei 3 milliardane til ein «fiks idé» på sjøen, meiner Aftenposten.

For ein skipstunnel, fjernt frå Aftenposten og Civita si kvardagsboble, kan vel umulig gjere noko nytte i vår tid? Kan ikkje folk berre ta båten og køyre rundt? Eller vente på betre vêr?

Det Aftenposten ikkje har forstått, er at Stad Skipstunnel er dør-opnaren til framtidas moderne, sikre og utsleppsfrie sjøtransport på Vestlandet. I dag går ingen faste båtruter for folk og gods forbi Stad – fordi havstykket er for røft og vanskeleg. Enkelte år er det over 100 dagar med storm ved Stad. Å bygge ein tunnel som gir trygg passasje året rundt her, gir like god meining som å bygge ein tunnel under Oslo sentrum – eit prosjekt som heller aldri kunne «reknast heim» som samfunnsøkonomisk lønsamt (Bjørvika).

Aftenposten skriv at behovet for Stad Skipstunnel blir mindre år for år. Det er ikkje sant. Tvert imot: Transporten på sjøen aukar, og skal halde fram å auke. Verdiskapinga i sjømatnæringa skal femdoblast dei neste 15-20 åra. Samtidig skjer ein teknologi-revolusjon i dei maritime næringane: Noreg er i ferd med å bli verdsleiande på utsleppsfrie, moderne skip, som kan frakte folk og gods på sjøen utan dei store naturinngrepa nye vegar og jernbanetrasear fører til. Stad Skipstunnel vil gi alle desse skipa – fiskebåtar, brønnbåtar, servicebåtar, containerskip, hurtigbåtar og mange andre - sikker og påliteleg farled.

Riksrevisjonen kom i fjor med ein knusande rapport over norske regjeringar si manglande evne til å følgje opp stortingsvedtak om å flytte transport frå veg til sjø. Festtalane har vore mange. Evna til å nå målet fråverande, fordi sjøtransport alltid har vore ein salderingspost. Sjøen har fått smulane som er igjen når veg og jernbane har tatt sitt.

No – for fyrste gong – har Stortinget manna seg opp til å vedta eitt einaste – relativt lite – konkret prosjekt for å få fart på framtidas sjøtransport: Stad Skipstunnel. I NTP er Stad Skipstunnel eit musepiss i havet. For sjøtransporten er det eit kvantesprang. Vedtaket er gjort, prosjektet er for lengst i gang. Dersom Ap/Sp-regjeringa på statsbudsjettet for 2023 vel å lytte meir til Aftenposten og andre forståsegpåarar fjernt frå den vêr-harde Vestlands-kysten, og stoppar Stad Skipstunnel, vil det vere ei fallitt-erklæring.

Tida er inne for Stad Skipstunnel. Tida er inne for framtidas grøne sjøtransport.