Lesarinnlegget er skrive av Jon Frogner, leiar i Stad Venstre:

Politisk kommentator i Fjordabladet og tidlegare Ap-politikar Per Ole Lefdalsnes si omtale av Alfred Bjørlo og Venstre er verdt å reflektere over.

I artikkelen Politisk status eitt år før valet (Fjordabladet, 09.09.22) startar Lefdalsnes med å ta opp fleire gode spørsmål om rekruttering og valdeltaking i lokalpolitikken. Han har rett i at politikken treng folk, at nokre held fram i fleire periodar og at nye kjem til. Dette bør barnehage, skule, kommune, presse og lokallag samarbeide om å leggje grunnlaget for.

Vi som driv lokallag kan kjenne oss igjen i utfordringane med å engasjere folk og å få tida til å strekkje til. Sjølv om det gir meining å ta ansvar og å ha innverknad på samfunnsutviklinga, krev det klare prioriteringar i eigne liv. Det er viktig å anerkjenne den frivillige innsatsen kvar og ein legg ned. Meir enn nokon gong treng vi at fleire tek direkte del i lokalpolitikken i kvardagen, og forstår korleis demokratiet faktisk fungerer.

Difor er det trist å lese korleis Lefdalsnes vel å skape eit kunstig skille mellom Alfred Bjørlo og lokallaget hans; Stad Venstre. Lefdalsnes kan umogleg meine at det er tilfeldig at Bjørlo har blitt ein profilert stortingspolitikar? Bjørlo melde seg inn i Eid Venstre då han var 15 år, og vaks opp i ein Venstre-familie med bakgrunn i skule og landbruk. Det er gjennom lokallaget, og med tida andre politiske fora, at han har kome i posisjon. At vi igjen har ein populær politikar frå Nordfjordeid på Stortinget er berre ei stor glede og styrke.

Sjølv om Alfred Bjørlo var ein særs synleg ordførar og no er ein hardarbeidande stortingspolitikar, er det avgjerande å hugse på at han representerer partiet sitt. Medlemmar i Stad Venstre, og tidlegare Eid og Selje Venstre, har siden 1884 jobba med nominasjonsarbeid, partiprogram, medlemsmøte, gruppemøte, regionale og sentrale verv, drift av partiorganisasjon, lesarbrev/presse, veljarkontakt, valkamp og anna. Det er Bjørlo OG Stad Venstre, i lag med resten av det politiske miljøet, som har vore den drivande kraften i kommunepolitikken.

Ein skulle nesten tru at Lefdalsnes ønskjer Venstre nord og ned, når han hevdar at “Venstre ikkje har vore noko drivande kraft i lokalpolitikken”. Det er ein dryg påstand når vi har ordføraren, er største gruppe i kommunestyret med 11 dyktige folkevalde og har eit aktivt lokallag. Vi tek også til vitande korleis Lefdalsnes nyttar statistikk. Han skriv at berre ein av representantane stiller igjen, uten å nemnde at seks ikkje hadde bestemt seg då dei vart spurde. No ser det ut til at halvparten av gruppa til Venstre stiller til val igjen. Det gir ein moglegheit til å sleppe nye til, samstundes som vi får kontinuitet og byggjer erfaring.

At Lefdalsnes skriv negativt om Venstre før lokalval, og spår oss eit dårleg resultat, er vi vande med. Han trekkjer sjølvklart fram vårt dårlegaste val på 2000-tallet, i 2007 med 12,1%. I 2003 fekk vi 22,9% og Gunvald Ludvigsen som ordførar.

Rakettoppturen til Venstre frå 2007 til 2011 med Alfred Bjørlo i spissen, skuldast i stor grad at regjeringa Arbeidarpartiet/Senterpartiet ville leggje ned Nordfjord sjukehus. Det var høvet, men historia har vist at venstrepolitikk og eit godt politisk samarbeidsklima lokalt har tent Eid og Stad kommune godt. Vi ønskjer at dette skal fortsette, og vil kjempe vidare for å gjere oss fortent til ny tillit neste år.

Ein skal aldri ta for gitt eit godt valresultat, men vi synest heller ikkje ein skal avskrive nokon eitt år i forkant. Vi vonar at våre trufaste medlemmar får lyst til å gjere ein ekstra innsats for Venstre og heile Stad i tida som kjem. Om nokon spør om å bli medlem, stå på liste eller røyste Venstre håpar vi svaret er ja! Det gjer ein stor skilnad.