Meiningar

Håndtering av varsler skaper et stort folkehelseproblem i dag

Meiningar

Da varsling står høyt på agendaen i disse dager, kan man se at man har skapt en eksplosjon av varslingssaker som tekkes av den offentlige forvaltingen.

Håndtering av varsler slår hardt på livskvaliteten hos de rammede.

Det er ikke feil at vi i dag setter det høyt opp på agendaen når vi jobber med folkehelse, dette er uansett hvilket nivå man jobber på i den offentlige forvaltingen.

De offentlige planene og lovverket for folkehelse understreker vekten av empowerment, deltakelse og mestring.

Om vi da ser på de aktuelle varslingssakene og de som ikke kommet ut i medias lys, at håndtering av disse er tvert imot hva vi strever etter.

Skal vi klassifisere og straffe de som etter loven gir beskjed om det som skjer på arbeidsplassen? Skal vi klassifisere varsleren som den onde og i mange tilfeller sende dem videre til psykiatri og uføretrygd? Og i visse tilfeller så tragisk som suicidale handlinger.

Da teoretikeren Antonovsky la fram teorien om salutoginese var det for å løfte det gode hos menneskers livskvalitet samt å se på helse som begrep. Salutoginese var grunnet i årsak av samband hvilket styrkes med kvaliteten rundt individene.

Er da ikke disse handlinger og straff en motsats til hvilket vi ønsker for god folkehelse. Når det brukes skjult agenda og beskyttelse av den som har gjort seg fortjent til å få avgå fra sin post undergraver vi den gode folkehelsen og livskvaliteten.

Vi underminerer og skaper mistillit til offentlig sektor og politikere. Folkehelse, empowerment og det gode livet, er ikke noe vi bare ønsker på en «drømmeplan» uten de må også handlekraft, forståelse, kompetanse, tiltak og rettmessig straff når det kommer frem feilhåndteringer som belyses i varslingssaker.