I 2010 var det 320 innvandrarar og barn av innvandrarar i Eid kommune. I dag er dette talet blitt meir enn dobla. Arbeidsinnvandring frå Europa er med andre ord med på å auke innbyggjartalet i Eid. Polen er det landet som sterkast har bidrege i arbeidsinnvandringa. I dag er 144 polakkar busette i Eid.

I 1970 var det 25 innvandrarar og deira barn som kom til Eid. Sidan då har talet auka for kvart år, til at det no er 678 innvandrarar som bur i Eid.

Eid har vore gjennom store endringar og mange satsingar siste åra. Vi har nemnt det før med utvida kjøpesenter, større butikkar som Biltema, etablering av friluftsområde og Sagastad midt i Nordfjordeid sentrum, stor satsing på utbygging av leilegheiter, ny fleirbrukshall og nytt omsorgssenter er ting som gjer Eid meir attraktiv sett utanfrå. Men også operahus, flust av fritidsaktivitetar innan kultur og idrett, og nok barnehageplassar er ting som vert sett på som viktig før ein tar steget å flytte heim. Likevel ser vi at innvandring utgjer hovudgrunnen til at folketalet i kommunen midt i Nordfjord aukar.

Siste 150 åra har all vekst i Norge kome rundt byane. Det har gått ein veg med urbaniseringa. Trenden kan sjølvsagt snu, men då må det kome ei skikkeleg grøn bølge der alle vil ut i distrikta. Problemet til Sogn og Fjordane er at her ikkje er nokon skikkeleg by, som trekk folketalet opp. Difor er Sogn og Fjordane også det fylket der folketalet står i ro eller slit med fråflytting.

Siste tida har det vore færre asylsøkjarar. Det vil ein etter kvart også merke i Eid. Spørsmålet då er om vi då likevel klarer å halde folketalet oppe.