SVARINNLEGG: Sara Røe meiner at Helsedirektoratet sprer feilinformasjon, og at ho ikkje fekk høve til å svare på direktoratet sitt motsvar i denne saka i Fjordabladet (betalingsmur). Her er Sara Røe, terapeut (m/klinisk master) sitt svar (står også på trykk i papirutgåva av Fjordabladet i dag):

Helsedirektoratet sprer misinformasjon

I går ble det publisert en artikkel etter jeg ble intervjuet av Fjordabladet. Denne artikkelen avslutter med Helsedirektoratet sitt motsvar som sier at det er «-Store mangler i Ungarsk utdannelse» og at vi ikke kvalifiserer for kliniske oppgaver.

Jeg fikk aldri anledning til å svare på denne feilinformasjonen, jeg var heller ikke klar over at dette ble en del av artikkelen. Helsedirektoratet har kommet unna med å spre misinformasjon om utdannelsen vår i medier, og jeg synes det er uheldig at dette skjer i en lokalavis ved en plass jeg arbeider og er bosatt.

Det er svært uheldig dersom folk går rundt med misinformasjon som svekker tilliten til oss og meg. Ber om forståelse for at saken nå har stått på i over ett år, uten at det er foreslått hverken lisens eller kompenserende tiltak. Vigdis Mork (Helsedirektoratet) sier at vi ikke kan sitte på gjerdet og vente på saksbehandlingen, når sannheten er at samtlige har hatt vansker med å få jobb i lys av denne saken og all misinformasjonen som eksisterer.

Poeng 1. I Fjordabladet går det frem at Helsedirektoratet mener at vi ikke skal vurderes etter EØS regelverket fordi vi ikke kvalifiserer til lovregulert yrkesutøving i Ungarn. Artikkelen nevner ikke at utdanningen vår er lovregulert etter yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Vi har fått innsyn i dokumentasjon som viser at Helsedirektoratet ble informert den 30. september 2016 (bare 8 dager etter de sendte ut masseavslagene) av ungarske myndigheter om at utdanningen ER lovregulert i henhold til yrkeskvalifikasjondirektivet. Da er det veldig spesielt at juristen i direktoratet den 10. januar 2017 nektet for at utdanningen var lovregulert. Når det gjelder yrkesaktiviteter vi har lov til å utføre i Ungarn, så er det blitt bekreftet fra ungarske myndigheter at det ikke er noen yrkesaktiviteter i Ungarn som kun kan utføres av klinisk psykologspesialist (lovregulert tittel) og ikke psykolog

Ungarske psykologer jobber i tilknytning til/ veiledning av en klinisk psykologspesialist som en del av Ungarske krav til utforming av helseinstitusjoner. Ungarske myndigheter skriver at denne formen for veiledning ikke innebærer trening eller opplæring, men et formelt krav til institusjonen. Dette er ikke så ulikt krav i Norge, jamfør psykisk helsevernloven hvor det går frem at faglig ansvarlig på institusjon må være psykologspesialist eller spesialist som lege. Da både klinisk psykologspesialist og psykolog kan begge to kan utføre alle de samme yrkesaktivitetene (vedlegg 1 og 3), er det snodig hvordan Helsedirektoratet tolker dithen at vi er utdannet til noe annet enn psykologyrket. Eller at vi ikke er kvalifisert til yrkesutøvelse. Det er nemlig dette som ligger til grunn for at de nå vurderer at vi ikke omfattes av EØS-direktivet, og derav ekskluderer autorisasjon og lisensordning. Universitetet i Oslo har også sagt følgende under tidligere jevngodvurdering: En fem år lang utdannelse er et år kortere enn det som kreves for å bli psykolog i Norge. De to utdanningene til sammen tar allikevel uten tvil sikte på å utdanne kliniske psykologer som skal være forberedt til å kunne gå inn i ordinære psykologstillinger. Personen ble gitt lisen.

Poeng 2: Helsedirektoratet påstår at det er store mangler i utdanningen vår. Dette er tilbakevist ved Psykologforbundets gjennomgang av utdannelsen. Helsedirektoratet har ikke svart på denne gjennomgangen i avslaget på klagen. Det er i tillegg gode grunner til å tro at profesjonsuniversitetene har særinteresser ved å bygge ned lisensordningen og gi tilleggsutdanning. Dette er også påpekt av stortingspolitiker Ruth Grung (AP). Vi har blant annet sammenliknet pensum og kontakttimer i den Ungarske utdanningen med norsk utdanning. Her ser vi at et fag som teller 15 studiepoeng ved UiO i Oslo har samme antall forelesningstimer som et fag i Ungarn som teller 2 studiepoeng. I tillegg har faget i Ungarn dobbelt så mye pensum i faget. Allikevel har faglige råd valgt å kritisere fag som er av færre studiepoeng, uten at innhold eller omfang ser ut til å være vurdert. Etter nærmere undersøkelser, ser vi også at større fag ved profesjonsutdanningen ved UiB deles opp i mindre fag med færre studiepoeng. Ikke så ulikt de samme fagene som faglig råd kritiserer ved Ungarn! PS: . Samme utdanning hvilket innhold har blitt vurdert jevngod med norsk profesjonsutdanning i psykologi i 13 år.