«Det er jo ikke uvanlig i forbindelse med kommunereformundersøkelser at noen vil kunne stille spørsmål ved undersøkelsen eller tolkningen. Dette i seg selv er ikke nytt i slike undersøkelser hvor mange har sterke meninger og personlige ønsker/interesser rundt resultater.

Opinion har gjennomført nærmere 200 innbyggerundersøkelser om kommunereformen i kommune-Norge siste året. Vi opplever naturlig nok at det oftest er ”motstanderne” av resultatet som vil forsøke å trekke selve undersøkelsens holdbarhet i tvil.

Når det gjelder utvalget i undersøkelsen, så har Opinion snakket med 379 innbyggere i Hornindal, som tilsvarer ca. 40 prosent av de stemmeberettigete innbyggerne. Totalt 200 innbyggere svarte på undersøkelsen som gir en svarrespons på ca. 53 prosent, som er en høy svarrespons i spørreundersøkelser (i mange folkeavstemninger om kommunereformen denne våren har også valgdeltakelsen vært lavere enn dette).

Utvalget er et såkalt representativt tilfeldighetsutvalg som i praksis betyr at alle innbyggerne i kommunen har hatt like stor sannsynlighet for å bli oppringt (også kalt sannsynlighetsutvalg). Denne utvalgsmetoden sikrer at undersøkelsen er representativ for hva innbyggerne i Hornindal mener om saken. Videre er resultatene vektet på kjønn og alder i tråd med den underliggende populasjonen. (Denne vektingen har for øvrig liten påvirkning på resultatet på de fleste spørsmålene, det dreier seg i hovedsak om desimaler sammenlignet med uvektede tall).

Feilmarginene som resultatene må tolkes innenfor er +/- 2,8-6,3 prosentpoeng.

Hva mener innbyggerne i Hornindal om kommunesammenslåing?

Oppsummert kan man si at innbyggerne i Hornindal er klart positive til sammenslåing – både i betydningen statistisk signifikant flertall, samt sammenlignet med det vi ofte måler i kommune-Norge generelt rundt kommunereformen. Samtidig er innbyggerne totalt sett like positive til sammenslåing nordover som sydover gitt at valget står mellom disse alternativene.

Kommentar til følgende tre spørsmål som er stilt først i innbyggerundersøkelsen:

1. Er du for eller mot at Hornindal kommune slår seg sammen med en eller flere andre kommuner?

3. Hvilket retningsvalg foretrekker du, DERSOM Hornindal slår seg sammen med en eller flere andre kommuner?

2. DERSOM Hornindal slår seg sammen med en eller flere andre kommuner, hvilket av følgende to alternativ synes du er best?

Kommentar:

Er innbyggerne i Hornindal for eller mot sammenslåing?

  • Et klart flertall av innbyggerne i Hornindal er for at Hornindal slår seg sammen med en eller flere andre kommuner (73 % sier for, 20 % sier mot, 7 % svarer vet ikke/ikke aktuelt).

  • Innbyggerne som er for sammenslåing, kan rimeligvis være for en lang rekke ulike sammenslåingskonstellasjoner som ikke er kartlagt nærmere utover det som fremkommer i spørsmål 2 og 3.

Hva foretrekkes av sammenslåing nordover eller sørover?

  • På spørsmål om hvilket retningsvalg innbyggerne foretrekker dersom det blir en sammenslåing, fordeler innbyggerne seg helt likt på de to alternativene. 44% fortrekker da ”at Hornindal slår seg sammen med en eller flere kommuner i sør, det vil si minimum Stryn”, mens like mange (44%) foretrekker da ”at Hornindal slår seg sammen med en eller flere kommuner i nord, det vil si minimum Volda”. I tillegg svarer 12 % vet ikke/annet.

  • Det er ingen signifikant forskjell mellom andelene som foretrekker sammenslåing nordover vs. sørover. Med andre ord: Innbyggerne er like åpne for begge disse to alternativene.

  • Resultat må tolkes innenfor en feilmargin på opptil +/- 6,3 prosentpoeng, som med andre ord kan bety at andelene som sier sørover versus nordover kan være tilsvarende høyere eller lavere enn dette.

  • Videre viser undersøkelsen at de som hhv. svarte at de er for og mot sammenslåing generelt, har litt ulike preferanser her, hvor signifikant flere av de som er mot sammenslåing generelt foretrekker sammenslåing nordover fremfor sørover (60% vs. 29%), mens de som er for sammenslåing generelt foretrekker i noe større grad sammenslåing sørover enn nordover (49% vs. 42%).

Hva foretrekkes av sammenslåing med Stryn eller med Stryn/Volda?

  • Undersøkelsen har kartlagt hvilket av to gitte/reelle alternativ innbyggerne foretrekker. Dette er et hypotetisk spørsmål som tar som premiss at Hornindal har to alternativer å velge mellom. Spørsmålet er stilt til alle.

  • Et klart flertall av innbyggerne i Hornindal synes alternativet med Stryn og Volda er best: 71% foretrekker at Hornindal, Stryn og Volda slår seg sammen, mens 26% foretrekker at Hornindal og Stryn slår seg sammen. I tillegg svarer 3% vet ikke/annet (f.eks. ingen av disse, spiller ingen rolle e.l.). Resultatet er signifikant.

  • Dette betyr ikke nødvendigvis at disse hhv. 71% og 26% av innbyggerne primært ville ønske seg disse konstellasjonene hvis de kunne velge helt fritt/helt andre konstellasjoner, eller unngå sammenslåing.  (Eksempelvis ønske om sammenslåing med kun Volda. Dette er ikke undersøkt/inkludert her blant annet fordi det til dels dekkes i spørsmålet om retningsvalg)

Til slutt en mer generell eller personlig refleksjon:

Man skal ikke utelukke at folks holdninger og preferanser til kommunereformen endrer seg over tid og at det også kan være slik at det for eksempel er større interesse for sammenslåing med Stryn nå i august enn det det var da feltarbeidet fant sted i mai/juni.

Hvis vi ser på andelen av de spurte som oppgir ”vet ikke” eller ikke har noen mening angående sammenslåing, ser vi at dobbelt så mange av disse foretrekker Stryn-retningen fremfor Volda-retningen dersom det blir sammenslåing. Selv om det er statistisk usikkerhet knyttet til de lave andelene som oppgir dette, kan det kanskje tyde på at det er en tendens til at de som ”sitter på gjerdet” i større grad vil falle ned på Stryn enn Volda når de evt. gjør seg opp en mening.

Gitt at det nå foregår en aktiv aksjon som etter sigende skal/vil kontakte et stort flertall av innbyggerne, er det åpenbart at også slike aksjoner vil kunne påvirke folks preferanser i tråd med aksjonens budskap. Folks holdninger til sammenslåing er rimeligvis ikke statiske og det kan godt tenkes at preferansene er noe endret nå på grunn av slike påvirkninger.

Dog vil jeg si at når det hevdes fra aksjonistenes ståsted at de har en radikalt annen opplevelse av innbyggernes preferanser enn det som fremkommer av undersøkelsen, så er jo dette i seg selv ikke så rart. Man må skille mellom en objektiv statistisk undersøkelse og en aksjon med klart ønske om å påvirke innbyggerne. En undersøkelse gjennomføres som kjent av intervjuere som selvsagt ikke har noe ønske om å påvirke respondenten, ei heller har noe interesse av utfallet/resultatet av saken som måles. Dette i klar motsetning til den fremgangsmåten som aksjonistene velger.

Det er derfor på ingen måte oppsiktsvekkende at det oppleves av aksjonsgruppen at det er større interesse for deres sak, enn det som måles statistisk. Det er for øvrig et velkjent fenomen at grasrota i politiske partier i forkant av valg ofte opplever en solid interesse for eget parti som ikke alltid innfris på valgdagen.

Med andre ord; det vil ikke overraske meg at innbyggernes preferanser over tid, og ikke minst gitt en pågående aksjon, kan føre til noe økt tilslutning til Stryn-alternativet i skrivende stund, men jeg tviler sterkt på at endringene i forhold til mai/juni-målingen er så radikale som enkelte nå gir inntrykk av.

Det er uansett all grunn til å tro at innbyggerne svarer annerledes til en aksjonist (ikke minst dersom dette i tillegg er en nabo), enn hva de svarer i en anonym og statistisk objektiv undersøkelse. Dette er for øvrig også et viktig argument for at statistiske undersøkelser i det hele tatt gjennomføres».