Nyhende |
|||
Eid kan få største vikingskipet i NorgeStyringsgruppa for Sagastad planlegg å rekonstruere det nær 30 meter lange Myklebustskipet på Nordfjordeid. Det betyr at Eid kan få det historisk største vikingskipet i Norge.
Styringsgruppa for Sagastad er på jakt etter ein sjøtomt i Eid sentrum, der dei vil etablere det rekonstruerte Myklebustskipet og eit opplevingssenter.
Planen er å byggje eit opplevingssenter nær fjorden i Eid sentrum, som også skal romme det rundt 30 meter lange Myklebustskipet. Skipet skal vere mulig å få ut på fjorden for å bruke der. Det betyr at eit Sagastad ikkje vil bli etablert på tomta ved dei gamle gravhaugane på Myklebust, men blir flytta til ei tomt nær sjøen. –Eit slikt senter ved sjøen nær Sjøgata i Eid sentrum er det vi ønskjer oss. Men vi er også opne for etablering i nærleiken av Jektehola ved Eidselva til dømes, seier styreleiar Tøger Lien. Han fortel at ein planlegg å rette seg mot fleire grupper når det gjeld besøk til senteret.
Cruiseturistar –Eit vikingskip på fjorden i Eid vil bli ein attraksjon i høve til cruiseturistar som kjem til Nordfjord. Det vil også trekkje fleire turistar til land og opplevingssenteret. Ei anna målgruppe er skuleelevar i distriktet som vil få ein unik sjanse til å lære om si eiga historie, seier Lien og understrekar at Sagastad skal bli eit dynamisk opplevingssenter. Det betyr at opplevingane kan utvikle seg også i framtida. –Vi vil satse mykje på audiovisuell framstilling. Det betyr at dei besøkjande vil få sine opplevingar gjennom filmar og andre digitale løysingar. Men korleis dette blir får vi først vite etter at forprosjektet er ferdig, understrekar Lien.
Forprosjekt til 1,4 millionar Finansieringa av forprosjektet er snart klart, det manglar 200.000 kroner for å få dei 1,4 millionane på bordet. I forprosjektet vil ein bestemme kva Sagastad konkret skal innehalde, kva kostnaden blir, korleis finansieringa skal vere og val av tomt. Ein tenkjer seg at Sagastad skal vere ei spleiselag mellom Eid kommune, staten, Sogn og Fjordane fylkeskommune og private aktørar.
Kong Audbjørn Myklebustskipet på Nordfjordeid er frå slutten av 800-talet, då ein trur at Kong Audbjørn var ein mektig høvding i Nordfjord, busett på Eid. Skipet blei funne brent i ein gravhaug i 1874, og 58 skjoldbular indikerer at dette har vore eit stort skip, større enn Gokstadskipet og Osebergskipet. Ein fann også koparfat i skipet som truleg stammar frå Irland, noko som viser at Audbjørn var ein rik og mektig høvding. Konservator Sigrid Kaland frå Universitetet i Bergen seier at Myklebustskipet bør kome fram i lyset, og at fortel ei viktig historie om Vestlandet i Vikingtida.
5
Ut fra de premissene Ragnar anfører her, så er nok en 22 sesse innenfor det som kan begrunnes ut fra omstendighetene rundt funnet. En 29 sesse blir nok derimot en del for stort. Helst bør haugen graves på nytt for å få så gode opplysninger som mulig, men det er kanskje ikke realistisk å håpe på i nær framtid. Så da er det bare å bygge. Jeg vet at Ragnar har noen flotte tegninger å gå ut fra. Det er på høy tid at Norge og verden blir bedre kjent med Myklebustskipet!
- Av Jørn Løset 22.06 (14:25)
4
Hei Jørn. Idag er det knapt 44 skjold i selve funnet på Museet. Mange av skjoldbulene er nokså fragmenterte, så eksakt antall er vanskelig å anslå. Formuleringen til Nicolaisen i Gokstadpublikasjonen kan også tolkes som at det på hver side av Gokstadskipet tilsammen, var 32 skjold, som stemmer med det antallet som faktisk ble funnet. Sannsynligvis har det vært minst to roere per åre, altså 64 roere. Antall skjoldene gir dermed ikke antallet roere, men kan stemme med antall sesser. I en slik sammenheng er det sannsynlig at Myklebustskipet kan ha vært en 22 sesse. Avstanden mellom årehullene på Gokstad er ca 95 cm, og tilsvarende for en 22 sesse blir da lengden ca 21 m for roerne, pluss en tilsvarende ca 4 meter (akter) og 5 (stevn), kommer vi opp i ca 30 meter. Som tidligere nevnt er ikke Myklebustgraven totalgravd, Lorange sin utgraving var nokså hardhendt og sjuskete. Han samlet helst inn hele gjenkjennbare gjenstander, ikke f.eks. dyrebein og fragmenter. Det er sannsynlig, som Shetelig også påpeker, at det kan ha vært flere skjold og båtnagler enn det som ble samlet inn. En ny utgraving ville kanskje gi svar, men hvor mye det er igjen av evt jernfragmenter idag 130 år etter utgravingen er uvisst. Sannsynligvis har korrosjonen akselerert på gjenværende funn etter graven ble åpnet i 1874. Kullaget etter skipet (i to lag) var etter beskrivelsene såpass omfattende (Gikk helt ut mot kanten dvs opp mot 30 m) at selve kullmengden også indikerer et rimelig stort skip. Brannflaket ble forøvrig etter brenningen samlet sammen inn mot midten i to omganger. Så mengden kull er kanskje viktigere enn utbredelsen av brannlaget. Skipsnaglene indikerer også noe om skipstørrelsen, de viser bordtykkelser som er tildels mye tykkere enn Gokstad og Oseberg. Mulig fordi Myklebustskipet var bygget av furu og ikke eik, men trolig også fordi var større.
- Av Ragnar L. Børsheim 21.06 (10:00)
3
Hei Ragnar. De 64 skjoldbulene i Gokstadfunnet skriver seg nok fra formuleringene i boka til Nicolaysen, som gravde ut skipet i 1880:"Skibet var paa hver side fra lidt fremmenfor det forreste aarehul indtil lidt agtenfor det bagerste udvendig behængt med 32 lige store, cirkelrunde skjolde, eller rettere sagt, ssaledes havde tilstanden været fra først af. Men dels vare flere skjolde forsvundne med det borthuggede stykke av skibets bagbordside, dels vare de øvrige bøjede indover med rælingen, saa at kun det nederste segment af hver skjold havde sin oprindelige stilling, medens den øvrige del var bøjet to gange, først næsten horisontalt, med bulen omtrent midt paa, og dernest i skraa retning nedover kanten af rælingen." (Langskibet fra Gokstad, N.Nicolaysen, 1882, s.62) Han nevner faktisk ikke det totale antall skjoldbuler, men konkluderer med at det må ha vært 32 på hver side. Derav ser det ut til at antallet 64 har blitt hengende som et faktum, selv om bare 35 av disse er bevart i dag. Nå er det (minst) to tolkningsmuligheter til som Nicolaysen ikke nevner; det kan hende at skjoldene midtskips ble flyttet framfor og bakenfor gravkammeret, og derfor ble lagt halvt overlappende. Hvis det er tilfelle, så er det feil å interpolere skjold midtskips, da en i såfall vil ende opp med et for høyt antall skjold i beregningen. En annen mulighet er at 64 er korrekt, men at det kan ha vært to skjold per mann. Jeg ser det som mindre sannsynlig ved å sammenligne de 16 åreparene med bemanningen på 20 sesser som er nevnt i sagaene. Om det var 44 skjoldbuler i Myklebusthaugen, og ikke 58 (som går igjen i mange sekundærkilder), så kan det åpne for at Myklebustskipet virkelig var en 20 eller 22 sesse. Ut fra brannflaket i haugen, må det i såfall ha vært heller "lite i forhold til romtallet", altså med nokså trange rom/relativt kort avstand mellom årehullene. Om det var ressurser til det, så burde haugen vært gravd ut på nytt for å kaste nytt lys over funnet og størrelsen på skipet. Kanskje var skipet lenger enn de 25 m som brannflaket antydet, og hvem vet om det fortsatt ligger ting (som saum) i grunnen? - Av Jørn Løset 21.06 (01:52) 2
Korrigering. I Gokstadfunnet ble det funnet ca 35 skjold (UiO tilvekstkatalog), ikke 64. I Myklebustfunnet ble det ifølge Lorange og Shetelig funnet 44 skjoldbuler. Det skal også anføres at Gokstadfunnet ble forholdvis profesjonelt utgravd i sin helhet, mens Myklebust ble nokså uvørent utgravd for å si det pent, og heller ikke totalgravd. Shetelig anfører at "...antal skjoldbuler og klinkenagler ikke kan tas identisk med gravens fuldstendige utstyr". Så antallet på 44 skjold i Myklebustfunnet er dermed et minimum. - Av Ragnar L. Børsheim 19.06 (08:00) 1
Her lurer jeg på hva i funnet det er som gjør at Myklebustskipet tolkes som et skip på 30 m. Brannflaket under utgravningene var 25 m, mens selve skipet kan ha vært litt mindre dersom skutesidene og stavnene falt utover fra senter etterhvert som skipet brant. Det var 58 skjoldbuler i funnet, mens det i Gokstadskipet var 64 skjoldbuler, som tyder på at Gokstad med sine 16 årepar var besatt med to mann per åre. Gokstadskipet var haugsatt med 32 skjold langs hver ripe som var halvt overlappende. Om en skal legge antall skjoldbuler til grunn, så hadde Myklebustskipet enten 29 årepar med en mann per åre eller 14 eller 15 årepar med to mann per åre. Men en kan jo ikke vite om antall skjoldbuler i funnet stemmer overens med antall årepar, så andre kombinasjoner er også mulige. Brannflaket er derfor den sikreste indikasjonen en har, som gjør det lite sannsynlig at skipet var større enn det kullavtrykket det brente skipet avsatte i grunnen. Både størrelsen på brannflaket og antall skjoldbuler i forhold til i Gokstadfunnet tyder på at Myklebustskipet var på størrelse med de to mest kjente skipsfunnene fra Vestfold. I tillegg har en noen krumme roer fra funnet som var litt større enn krumroene i Osebergskipet, men som også kan forklares med at Myklebustskipet mest sannsynlig var bygd av litt tykkere furubord enn de smekre eikebordene i Osebergskipet eller har vært smidd til et annet formål enn i OS. Ellers er kanskje journalisten og/eller initiativtagerne ikke kjent med Storhaugskipet fra Karmøy, som hadde en kjøl (trolig med lotene) på 22 m og som kan ha vært rundt 27 m langt.Nå er det ikke for å helle malurt i begeret at jeg skriver dette. Tvertom mener jeg at er i lengden er mer å vinne på å holde seg innenfor det som kan forsvares ut fra hva som var i funnet, i stedet for å strekke seg utenfor. En replika på 25 m er stort nok, litt lenger enn Gokstad, men adskillig mer realiserbart både under bygging og i driftsfasen enn et skip på 30 m. Naturligvis håper jeg at skipet kan bli realisert, og at en søker dit i nabolaget hvor en finner god båtskog og erfarne vikingskipsbyggere, altså rett nord om Tua. - Av Jørn Løset 17.06 (23:52) |
|||
